Fem forslag til god oppførsel i Marka. Et par av dem har du kanskje ikke tenkt på før.

Det er folksomt der ute i skogen nå. Marka er på sitt fineste, skriver Håvard S. Abrahamsen, generalsekretær i Skiforeningen. Foto: Christian Haukeli/Skiforeningen

Et par av dem har du kanskje ikke tenkt på før.

Denne vinteren har debatten om løypekultur gått livlig. Simen Sætres kronikk «Død over plogerne» ble etterfulgt av flere innlegg om uhøflige menn i kondomdress, fravær av hilsing og generelt litt for mange sure oppstøt i løypa. Mange innlegg har vært seriøse, noen litt humoristiske, andre opprørte.

Debatten er forbløffende lik den som gikk i hovedstadens aviser for 100 år siden. Mer om det senere.

Marka nå

For å få diskusjonen inn på rett spor kan det være lurt å børste støv av noen enkle markavettregler – og legge til et par nye. For det er folksomt der ute i skogen nå. Marka er på sitt fineste. Alle kategorier skiløpere er representert. Da kan konflikt og irritasjon lett oppstå.

Noen har et tosifret antall langturer innabords allerede og er opptatt av fart og fremdrift. Andre har all verdens tid og tester skiløypene for første gang i år. Småfolk sitter i pulk. En del har lyst til å sykle. Andre vil til fots. Noen synes det er hyggeligst gå to i bredden. En fireåring tar sine første stavtak.

Alle har rett til en plass i Marka.

Bruker du noen av de mest brukte skiløypene nå, må du regne med å håndtere alle disse turstilene, gjerne på én gang, i en og samme løype.

«Uden stil, uden balance»

Var det bedre før? Neppe.

Da byens borgere begynte å trekke innover i Marka på to treplanker mot slutten av 1800-tallet, var det mye å irritere seg over. Og det gjorde man.

Det var kronglete å komme seg til et brukbart utfartssted. Sporet måtte man stort sett fikse selv. Utstyret var upraktisk. Merkingen beskjeden. De ivrigste ville gjerne ha Marka for seg selv.

En skribent i en av Skiforeningens årbøker fra begynnelsen av 1900-tallet noterte oppgitt at «... en mengde skiløpere maa gaa sin vei uten at komme i hus» når de forsøkte å ta en hvilestopp på en av gårdene i Marka.

Serveringsstedet Skjennungstua ble bygget i 1910. Og hva skjedde? Hordene satte straks kursen dit. Man fikk bygget Kikutstua langt inni Marka. Hjalp det? Nei. Stappa der også. Så fullt at man etter hvert så seg nødt til å kaste ut folk. Ikke overnattingsgjest? Ut med seg.

Og det var mer å irritere seg over. Hva skulle nå egentlig kvinnene der ute i Marka å gjøre? Formann i Skiforeningen Axel Huitfeldt spisset pennen:

«Damerne er simpelthen yderst tarvelige skiløbersker, uden stil, uden balance, uden skole» skrev han i et innlegg i Morgenbladet mot slutten av 1800-tallet.

Og han hadde mer på hjertet, i Dagbladet.

«(...) Herregud, mine damer, hvorfor skal I hyle og skrige og hvine om I ruller overende i en skibakke? Hører I nogengang mandfolk bære sig saadan ad! (...)»

Innleggene ble både tatt alvorlig og tolket humoristisk, ikke ulikt Simen Sætres plogekronikk.

Knut Hamsun, hverken utpreget sportsmenneske eller kvinnesaksforkjemper, mente Huitfeldt gikk for langt i sin beskrivelse. I et innlegg i Dagbladet skrev han:

«Det er jo ikke saa grejt at holde tæt naar man sættes paa Hovedet i en Snefane. Og dessuden, naar man faar sig en inderlig Latter bagefter, saa maa det være tilladt at skrige lidt, synes jeg.»

Den ivrige skiløperen og Marka-entusiasten Eva Nansen gremmet seg:

«(...) som gammel Skiløperske kan jeg ikke læger sidde i Ro og høre paa de Beskyldninger, som daglig fremkommer mot den kvindelige Skiløpgning (...)», skrev hun i et innlegg i datidens Verdens Gang.

En Marka-guide

Er det plass til alle individuelle skistiler i Marka? Selvsagt.

Men for smidighetens skyld kan det være lurt å huske på noen enkle markavettregler:

1. Vis hensyn. Særlig til de minste og dem med roligst tempo. Du kommer langt med vanlig folkeskikk.

2. Ha kontroll på hunden din. Det er selvsagt plass til den. Men ikke alle elsker de firbeinte. Noen er redd dem. Barn får dem i øyenhøyde.

3. Hold til høyre. Der det prepareres med ett klassisk spor og ett skøytespor, gjelder også høyreregelen. Og du, prøv å unngå å skøyte i klassisksporet.

4. Glem nykjørte løyper. I føre-appen jakter du kanskje på grønne, nykjørte løyper. Men vit at de oransje og lilla strekene, spor som har stått noen dager, ofte representerer akkurat like bra spor! Det prepareres kun når det er nødvendig for å heve kvaliteten. Med dagens stabile kulde kan det prepareres sjeldnere.

5. Prøv noe nytt. Det finnes hundrevis av fine startsteder for en skitur. Ja, du leste riktig: hundrevis! Bare antallet parkeringssteder nær en skiløype i Oslomarka er over 400. I tillegg kommer offentlig kommunikasjon. Det er alltid mulig å finne en skiløype der du går alene i Oslomarka. Sognsvann–Ullevålseter er Norges mest brukte skiløype. Den er for deg med sansen for ploging og sosialt samvær på tvers av skistiler.

Bonus-tips:

Husk, det kan være din neste venn eller livs kjærlighet som ligger og sperrer veien foran deg i løypa. Marka er et ypperlig sted for å stifte et nytt bekjentskap. Ta møtet ved Frognerseteren en februardag i 1888: En kjekk, ung mann tilbyr seg å hjelpe et menneske som ligger og kaver i snøen etter et flott fall i løssnøen. Han heter Fritdjof, hun heter Eva, og begge er glade i å gå på ski. Det ble dem.