Feil skjer, men har Statsforvalteren vilje til å lære av dem?

DEBATT: Spørsmålet er ikke om feil kan skje, men om det finnes vilje hos Statsforvalteren til å lære av dem.

Statsforvalteren representerer løven i riksvåpenet – et symbol på makt og styrke. Det som i noen saker ser ut til å bli glemt, er øksen, som symboliserer autoritet og rettferdighet. Foto: Jarle Aasland

Statsforvalteren skal sikre likebehandling og ivareta rettssikkerheten. Likevel opplever mange innbyggere et økende gap mellom ideal og praksis. Når tilliten svikter, skyldes det ikke uklart regelverk, men en forvaltning som fremstår inkonsekvent.

Verd å lytte til

I den pågående debatten uttrykker Bent Høie respekt for Stortinget og lokaldemokratiet og erkjenner at statsforvalteren kan ta feil. Samtidig avfeier han bekymringene som er reist av både Bjerga og Bringeland i Aftenbladet. Når statsforvalteren gjentatte ganger blir avslørt i feil praksis uten at dette fører til endring, har vi et problem. Bringeland har solid faglig bakgrunn innen samfunnssikkerhet, og Bjerga leder et kommunedelsutvalg. Dette er stemmer det burde være verdt å lytte til.

De fleste er enige om at lovverket, med tilhørende veiledere, i utgangspunktet er godt utarbeidet, og at jordvern er viktig. Høie viser til et nytt ledd i jordloven om deling der bosettingshensyn foreligger. Det er positivt at han kjenner bestemmelsen, men i praksis oppleves det som om jordlovens paragraf 12 fjerde ledd ikke eksisterer i saksbehandlingen hos enkelte saksbehandlere hos statsforvalteren i Rogaland.

Hva med å lære av feil?

Da lovendringen var på høring, var Statsforvalteren i Rogaland imot denne lovendringen. Statsforvalterens høringsinnspill fikk ikke gjennomslag, og lovendringen ble vedtatt. Det er forståelig at enkeltpersoner kan være uenige i politiske beslutninger, men det er urovekkende når forvaltningen i ettertid fremstår som om den motarbeider gjeldende lov. I stedet for å klage på jordlovsvedtaket direkte, ser jeg at Statsforvalter i Rogaland legger jordvernhensyn inn i plan- og bygningsloven for å få klagen til å passe lovverket. Det reiser spørsmål om god forvaltningsskikk.

Høie sier det er bra at statsforvalteren blir etterprøvd for å sikre rettssikkerheten. Men hva er verdien av dette dersom praksis ikke endres i neste sak? Spørsmålet er ikke om feil kan skje, men om det finnes vilje til å lære av dem.

For mange innbyggere er belastningen ved å kjempe mot staten stor. Når rettssikkerheten i praksis fungerer best for dem med økonomiske og personlige ressurser, står vi overfor et systemproblem. Feil må ikke bare erkjennes, men føre til reell praksisendring. Uten dette uthules prinsippet om likebehandling. Så, kjære Bent Høie: Når buksen detter ned, kan det være lurt å ta lærdom av tidligere feil, slik at buksen forblir på i fremtiden.

Ikke glem øksen!

Statsforvalteren representerer løven i riksvåpenet – et symbol på makt og styrke. Det som i noen saker ser ut til å bli glemt, er øksen, som symboliserer autoritet og rettferdighet. Spørsmålet er om vi klarer å sikre lik behandling for alle innbyggere, uavhengig av ressurser og forutsetninger.

På denne bakgrunn ønsker jeg å invitere statsforvalter Bent Høie til et møte for å gjennomgå dokumentasjon som viser systematiske forskjeller i praktiseringen av samme lovverk, og at tilfeldighetene rår avhengig av hvilken saksbehandler man får. Dokumentasjonen omfatter også tilfeller der påpekte faktiske feil ikke er blitt rettet, med store konsekvenser for søkerne. Et slikt møte, gjerne med juridisk kompetanse til stede, kan være et første viktig skritt mot intern gjennomgang og gjenoppbygging av den tilliten riksvåpenet fortjener.