Fattigdomsmillionær bygger hotell i område med levekårsutfordringer

GJESTEKOMMENTAR: Mye ligger an til at eiendomsselskapet SVG1 AS får bygge det hotellet de vil ha i den delen av østre bydel som har størst levekårsutfordringer. Utbyggeren har gjort god profitt på byens fattigdom som utleieaktør og boligspekulant.

Jan Olav Knudsen og eiendomsselskapet SVG1 får bygge hotell i østre bydel. Utbyggeren er kjent for kommunen som boligspekulant og en stor utleieaktør, også til byens vanskeligstilte og bostedsløse. Foto: Holon Arkitekter

11. mai tar bystyret i Stavanger endelig stilling til detaljreguleringen av kvartalet ved Harald Hårfagres gate på nordsiden av aktivitets- og skateparken på Kjelvene i østre bydel. I saksframlegget som 23. april ble vedtatt i utvalg for by- og samfunnsutvikling står det at: « (…) det ikke planlegges «ordinær» hotelldrift, men automatisert inn- og utsjekk, med frokost fra serveringssteder i førsteetasje.» Venstre og Rødt ville avvise planen. Ap, Høyre og Frp stemte for kommunedirektørens innstilling om å vedta den private reguleringen.

En stor aktør

Utbyggingen har vært omstridt av flere årsaker, blant annet på grunn av byggehøyder og industrihistorie, og fordi det skulle rives to gamle trehus i Spilderhauggata. Nå er trehusene innarbeidet i planen. Dermed står lite eller ingenting i veien for å endelig godkjenne forslaget, i alle fall ikke etter plan- og bygningsloven.

Utbygger og forslagsstiller er Jan Olav Knudsen. Han er godt kjent for kommuneadministrasjonen og politikerne fra før. Knudsen har i en årrekke vært en stor aktør i eiendoms- og utleiebransjen. I 2023 var han registrert som eier av Breibakken 3. Der bodde en 43 år gammel ufør kvinne som fikk støtte til å betale leien fra Nav. Leiligheten var i en råteskadet bygning i bakgården. Prisen var 2000 kroner døgnet. I de lengste månedene ble leien dermed 62.000 kroner. Pengene gikk til millionærekteparet Jan Olav Knudsen og Eli Hodne, eier av utleieselskapet Stavanger Housing AS.

Fattigdomsmarkedet

Da Aftenbladet først omtalte saken, besto hovedhuset og den mindre bygningen i bakgården av i alt fem leiligheter. Om alle hadde samme leie, og ble utleid samtidig, ble det 10.000 kroner i døgnet. 3,6 millioner kroner i året er gode penger for å tilby dårlige boliger til byens fattige. Da saken ble kjent, hadde Jan Olav Knudsen 55 offisielle roller i næringslivet og var registrert som eier av 32 eiendommer.

I 2023 mente Anders Fjelland Bentsen (Ap) at saken i Breibakken 3 sannsynliggjorde at hotellet i østre bydel kunne bli brukt til langtidsutleie uten at det innfridde minstekravene til bolig. Han spurte i et saksframlegg om administrasjonen kunne utarbeide kommuneplanbestemmelser som forhindrer at så kan skje. Det gjorde det nok ikke. Når jeg spør Jan Olav Knudsen om byggeplanene i østre bydel, svarer han skriftlig at det planlegges for et hotell med et helhetlig servicetilbud inkludert resepsjon, i samarbeid med operatør. Han framholder at det ikke er snakk om ubemannet hotell, men med mulighet for elektronisk innsjekk, som i dag er et krav fra alle hotelloperatører. Av taushetsmessige årsaker kan han ikke opplyse hvilken operatør det er snakk om. Han vil heller ikke kommentere beskrivelsen i saksframlegget om «ikke-ordinær» hotelldrift – utover at det inngår i et pågående arbeid med utvikling av driftskonseptet.

Lavinntektsfamilier

Hotellformål gir mulighet for ulike utleieformer, også leilighetshotell. I sentrum sone lever fire av ti barn i fattigdom (41,4 prosent). I Badedammen er prosentandelen barn i lavinntektsfamilier 31, og i Bergeland levekårssone 29,5 prosent. Mer utleie kan forsterke levekårsutfordringer i et område som scorer høyt på indikatorer som kriminalitet, rusmisbruk og nabolag med omfattende flytting og gjennomtrekk. I flere gjestekommentarer har jeg stilt spørsmål om kunnskapen ikke skal få konsekvenser for byutviklingen. Er for eksempel enda mer blokkbebyggelse og flere enkeltutbygginger – pluss et foreløpig uklart hotellkonsept – egnet til å motvirke levekårsutfordringer i østre bydel og sentrumsområdet?

Plan og bygningsloven handler om byggehøyder, solforhold, utnyttelsesgrad og alt det andre som dreier seg om bygningene og planverket – ikke hvem som er utbygger eller hensynet til folks levekår. Kvartalet på Storhaug øst er i et område av bydelen som har hatt ekstra behov for oppmerksomhet og et såkalt områdeløft. Byggeplanene er en god illustrasjon på hvordan private kapitalinteresser styrer byutviklingen, ikke hva som er bydelens beste.