Fastlegene er selve ryggraden i helsevesenet og trenger all den støtte de kan få

Foto: Lise Åserud, NTB

Aftenposten hadde 10. februar kommentaren «Står du i fare for å få fedme? Dette bør du kreve av fastlegen din», skrevet av Joacim Lund.

Ifølge Lund vet fastlegen «ikke nødvendigvis så mye om forebygging i form av kostholdsendringer og fysisk aktivitet. Hen er mest opptatt av behandling». Dette fikk tilsvar fra to spesialister i allmennmedisin (Aftenposten 15. februar), som opplyste at forebygging er vel integrert i medisinerstudiet ved NTNU.

Videre refererer Lund til en artikkel skrevet av Samira Lekhal i Tidsskrift for Den norske legeforening 2024 der «undersøkelser viser at pasientene ønsker å snakke med fastlegen om kosthold og vekt, men at legen ofte lar være å ta det opp – selv når det åpenbart er behov for det».

Et godt tips til journalister som ønsker å uttale seg om helse, er ikke å bare referere til ekspertutsagn, men å sjekke om det er hold i utsagnene. Den ene undersøkelsen Lekhal refererte, er en studentoppgave fra Universitetet i Bergen publisert i 2024, basert på spørreskjema fylt ut av 2105 pasienter. Ni spørsmål relaterte seg til legebesøk, kosthold og vekt. Ingen av spørsmålene sa noe om hvorvidt leger tok opp slike spørsmål eller ikke, og forfatterne nevner heller ikke dette i diskusjonen og konklusjonen.

Den andre undersøkelsen fra 2023 var en ren kvalitativ studie der åtte personer ble intervjuet. Rekrutteringen til studien foregikk gjennom oppslag på diverse institusjoner for deltagelse i «Ein studie om personar med overvekt sine erfaringar i møte med fastlege». Et sentralt funn i studien var at disse åtte informantene opplevde at fastlegen ikke tok opp overvekt som tema. Men, det er helt elementært at man aldri skal generalisere på grunnlag av en kvalitativ studie, og det gjorde forfatterne av studien selvfølgelig ikke.

Fastlegene er selve ryggraden i helsevesenet og trenger all den støtte de kan få. Skal de kritiseres, bør man være etterrettelig med begrunnelsen.