5 days ago
14
Det er høysesong for luftveisinfeksjoner. Særlig tre ting ved sykdomsforløpet forundrer nå.
Publisert 16.12.2024 20:43
Saken oppsummert
- Det er sesong for luftveisinfeksjoner. Mykoplasma og rhinovirus dominerer, mens influensa og korona er på lavt nivå, ifølge FHI.
- Det er ikke uvanlig å få flere infeksjoner etter hverandre om vinteren, spesielt når immunforsvaret er svekket.
- Mange opplever også å hangle i ukevis etter en infeksjon. En frisk kropp kan trenge opptil seks uker for å komme seg.
- Det er også normalt at det er variasjon i hvor ofte vi blir syke fra år til år. Stress og svekket immunforsvar kan øke sykeligheten.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Det er vinter og sesong for luftveisinfeksjoner.
Ikke nok med at mange slås ut av sykdom, opplever også noen å være litt ekstra uheldige:
- Akkurat idet du holder på å bli frisk, blir du syk på ny med en annen infeksjon.
- Du hangler i ukevis etter at du ble frisk.
- Eller så opplever du at du er unormalt mye syk.
Heldigvis har disse tre sykdomsmysteriene noen forklaringer, ifølge ekspertene.
Dette gjør oss syke nå
Seksjonssjef Karoline Bragstad ved Folkehelseinstituttet (FHI) bekrefter at det er mange som er syke om dagen.
– Vi har hatt et stort utbrudd med mykoplasma-bakterien. I tillegg har det vært mye rhinovirus, som er vanlig på denne tiden, sier hun.
Influensasesongen har ikke kommet ordentlig i gang, og koronasmitten er også på et lavt nivå, ifølge Bragstad.
– Det er ventet at både influensa, RS-virus og covid kan gi utbrudd senere i vinter, som i de fleste andre luftveissesonger.
Sliter du med å holde styr på alle luftveisinfeksjonene?
Norovirus er den vanligste årsaken til omgangssyke. Viruset er svært smittsomt. Symptomene er ofte akutt kvalme, oppkast, magesmerter og diaré, men kan i noen tilfeller også gi influensasymptomer.
Influensa er en smittsom virusinfeksjon som gir feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet, i tillegg luftveissymptomer som rennende nese, sår hals og tørrhoste.
Rhinovirus er den vanligste årsak til vanlig forkjølelse. Sykdommen gir forkjølelsessymptomer, sår hals, heshet og hodepine. Gir som regel ingen eller moderat feber.
Covid-19 forårsakes av koronaviruset. Sykdommen kan gi alt fra ingen symptomer til alvorlig sykdom, og i sjeldne tilfeller føre til dødsfall. Vanlige symptomer er luftveissymptomer, sykdomsfølelse, feber og muskelsmerter. I tillegg kan man oppleve tap av smak- og luktesans, magesmerter, oppkast og diaré.
RS-virus er en hyppig årsak til nedre luftveisinfeksjoner hos spedbarn og små barn. Symptomer kan være rask respirasjon, slapphet, utmattelse og problemer med å hoste opp slim. Hos større barn og voksne arter infeksjonen seg vanligvis som en forkjølelse.
Mykoplasma forårsakes av en bakterie, og gir som oftest forkjølelsessymptomer og hoste. Hosten kan vare lenge. Lungebetennelse forekommer hos mellom tre og ti prosent av dem som får symptomer.
Kilde: Folkehelseinstituttet
Smittevernoverlege Einar Sagberg i Drammen kommune ser allerede tendensen til at influensasmitten har begynt å øke litt.
– Det er vanlig for denne tiden. Vi venter at det kommer en influensabølge mellom jul og vinterferien, sier han.
Risikoen for dobbeltinfeksjon
Se for deg at du først blir du slått ut av mykoplasma, og akkurat idet du er på bedringens vei, blir du syk på ny med bihuleinfeksjon.
Eller så får du kanskje norovirus og så influensa.
Dette er maks uflaks, men faktisk ikke helt uvanlig.
– På denne tiden av året går det mange sykdommer, så det er heller ikke rent sjelden at man får to sykdommer på rappen, sier fastlege Kaveh Rashidi.
Bragestad bekrefter også at det er en risiko for å få dobbeltinfeksjoner.
– Ofte er det slik at flere av disse sykdommene forekommer i vintermånedene, så man kan være uheldig og bli smittet med mer enn ett virus eller bakterie av gangen.
At kroppen allerede er redusert, er noe av forklaringen.
– Noen ganger kan en virusinfeksjon svekke kroppen slik at man blir mer mottakelig for annen smitte, som for eksempel en bakterieinfeksjon. Dette kan forverre sykdomsforløpet ytterligere, sier Bragstad.
Blir «aldri» helt frisk
Når uhellet først er ute, og du har vært helt satt ut av spill med en infeksjon, er det ekstra frustrerende dersom du opplever at det tar lang tid å komme til hektene igjen.
Ifølge Rashidi er det veldig mange som hangler i flere uker etter luftveisinfeksjoner.
– En frisk og sterk kropp kan fort trenge fire til seks uker for å hente seg inn fra ulike bakterier eller virus som den klarer å bekjempe, sier han.
At det kan ta ukevis å bli kvitt hosten, kan skyldes at du har blitt smittet med et virus kroppen ikke har antistoffer mot.
Bragstad viser til at de aller fleste kan huske sist de var skikkelig syke med for eksempel influensa.
– Når man blir så syk, skyldes det gjerne at man er blitt smittet med et helt nytt virus. Første gang man smittes med en ny type, så må kroppen jobbe ekstra hardt for å bli frisk igjen, sier hun.
Dette kan gjøre at sykdommen også sitter i mye lenger.
– Dersom du smittes med den samme typen influensavirus på nytt, ett eller et par etterpå, så kan kroppen klare å bekjempe sykdommen mye lettere.
Mer syk enn vanlig
Noen år kan du rett og slett også oppleve å være mye mer syk enn vanlig.
– Hvor mange ganger vi blir syke i løpet av et år, kan variere stort fra ett år til neste. Derfor er det helt naturlig at det er forskjell mellom oss på hvor syke vi blir et år – selv om man har like gode immunforsvar i utgangspunktet, sier Rashidi.
At vi opplever perioder med mer sykdom, kan det være flere årsaker til, ifølge Sagberg.
– Dersom immunforsvaret vårt er svekket, kan det spille inn. Vi blir generelt mer syke i perioder med større belastninger, som under stress, sier han.
Bragstad i FHI viser til at alder faktisk også kan spille inn:
– Beskyttelse mot infeksjonssykdommer avtar med alderen. De aller yngste har ikke rukket å bli smittet så mange ganger tidligere, og har en rekke sykdommer de skal utsettes for, sier hun.
Det betyr at jo eldre vi blir, jo mer sårbare kan vi bli for luftveisinfeksjoner. I andre enden av skalaen, er det mange sykdommer barn ikke har rukket å få immunitet mot.
– I tillegg kan voksne med tett kontakt med små barn også oppleve å være mer syke enn andre, da de får smitten fra barna, sier Bragstad.
Dette er rådene
Når det er mye luftveissmitte om vinteren, er det vanskelig å helgardere seg mot å bli syk. Det finnes likevel noen råd som reduserer risikoen.
– Det er lurt å sove nok, passe på stresset og være fysisk aktiv og spise sunt. Da blir det færre syke dager i året, sier Rashidi.
Ved lette forkjølelser er det ikke særskilte råd.
Dersom du får uttalte symptomer på luftveisinfeksjon, råder Sagberg deg til å bli hjemme de første dagene, for å beskytte andre.
– Hold deg hjemme eller hold litt avstand til andre i startfasen dersom du har rikelig med luftveissymptomer, for det er da du er mest smittsom, sier han.
I tillegg mener han det kan være relevant å ta forholdsregler dersom du vil beskytte noen som er sårbare for sykdom, eller hvis du skal på et arrangement som du ikke vil gå glipp av.
– Om vinteren blir vi eksponert for smitte, og det er vanskelig å unngå. Men vi kan forsøke å unngå det i perioder fordi vi ikke ønsker å bli syke akkurat da.
English (US)