Fastlege om sykmeldinger: – Kanskje må vi skjerpe oss litt

8 hours ago 2

Mange ønsker å få tilbake feriedager de mistet på grunn av sykdom.
Reiten ser en økning i sykmeldinger for mindre alvorlige plager og psykiske utfordringer.
Han mener holdningsendringer er nøkkelen til å løse problemet med korttidsfravær.

– Dette er reelle ting, ikke science fiction, sier Stavanger-fastlegen til VG.

Han forteller om et «sommerrush» av folk som ringer inn fra ferien fordi de har fått bronkitt eller forkjølelse, mener ferien er ødelagt - og vil ha sykmelding for de dagene de er syke.

– Jeg tenker, når du har fire uker ferie og du har litt forkjølelse i to dager, da tar du ikke kontakt med legen. Det går an å overleve et par dager der du ikke er på topp. Og dette var ikke så vanlig før. Det er selvsagt i noen tilfeller helt reelle situasjoner der folk enten har vært utsatt for en ulykke eller er skikkelig syke. Men det er ukentlige henvendelser nå på folk som ringer fra ferie, for eksempel i Spania, og de har fått bronkitt eller er forkjølet og vil ha tilbake dagene til høsten. Det er en veldig vanlig henvendelse.

Sykmelding for å hente seg inn før ferie

– Nylig var det en dame som var sliten og sa hun trengte en sykemelding til å hente seg inn før hun gikk ut i ferie og mente det er galt å bruke ferien på å hente seg inn igjen.

– Hva sa du da?

– Enten sier jeg nei på en diplomatisk måte og forklarer hva sykmelding er for, men noen står på og insisterer veldig. I dette tilfellet skrev jeg en liten gradert sykmelding på noen få prosenter. Sånn funker det nok på de fleste legekontoret.

– Og det skjer mer enn et enkelttilfelle her og der?

– Ja ja, dette skjer av og til. Men det som er hyppig er sykmelding i ferien for mindre alvorlige ting der de vil ha sykmelding for å få deler av ferien tilbake.

Marie von Krogh / Stavanger Aftenblad / Stavanger Aftenbland

Også generelt ser han en endring, som han mener dreier seg først og fremst om holdninger:

– Før kom pasienter til meg og trengte sykemelding fordi de brakk foten eller hadde lungebetennelse, nå er det mer at man er sliten, det er slutt med typen eller man sover dårlig på natten – masse psykiske og psykosomatiske ting som er en del av livet. Det er helt greit hvis det skjer noe dramatisk i familien, men ofte er det ikke så veldig dramatisk. Ofte takler man ting dårlig og mener man må være hjemme.

Er det for lett å få sykmelding fra fastlegen?aJa, legene burde være strengerebNei, det er bra med leger som forstår pasientenes behovcUsikker

Også tall bekrefter dette: Sykefravær med psykiske lidelser har økt lenge, og særlig siden 2022 har det vært en eksplosiv vekst. Siden første kvartal i år gikk det for første gang litt ned.

Det totale sykefraværet har holdt seg relativt stabilt de siste ti årene – med en økning under og etter pandemien, før det gikk litt tilbake igjen i år. Men vi har verdens største sykefravær, og det øker mer enn nabolandene, noe som bekymrer både politikere og parter i arbeidslivet.

Dette sier loven om sykmelding i ferien

En pasient som blir syk og arbeidsufør før eller under ferien kan sykmeldes dersom arbeidsuførheten varer minst én virkedag. Teknisk gjøres dette ved at pasienten etter ferielovens bestemmelser krever denne delen av ferien utsatt. Han har da sykepengerettigheter for perioden. Man har nemlig ikke krav på sykepenger under ferie, men utsettes ferien så blir pasienten behandlet som om han var i arbeid.
Om pasienten har krav på å utsette ferie følger av bestemmelser i Ferieloven (lovdata.no)
Ferieloven sier blant annet at den som har vært helt arbeidsufør i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.

– Gidder ikke å ha det så slitsomt

Reiten har jobbet som fastlege i Stavanger i 40 år – og ergrer seg over veien sykefraværsdebatten har tatt.

– Mange som snakker om sykefravær – spesielt politikere – er redde for å snakke om realitetene. De mener det er trist og dumt og leit at folk er syke. Men jeg mener det handler om holdningsendringer. Man gidder ikke å ha det så slitsomt.

For å ta det først som sist:

– Syke pasienter skal selvfølgelig sykmeldes. Det er ikke det debatten dreier seg om, men det er ofte der debatten slutter, uten å svare på problemet, understreker han.

– For det er en stor gruppe som er borte, og det er selvsagt også sånn at noen sliter i livene sine. Men det er litt farlig, for det har en stadig smitteeffekt, som vi ser blant sykmeldte og uføre, og hvis det ikke koster noe vil det fortsette å øke. Jeg synes det er dumt at vi ikke skal tørre å ta debatten uten å bli veldig moralsk, for vi må innrømme at Ola nordmann har det jevnt over ganske godt. Det er som uttrykket, det skal sterk rygg til å bære gode dager. Kanskje må vi skjerpe oss litt noen ganger, sier Reiten, som tidligere var lokalpolitiker for Høyre i Stavanger.

Han mener det er korttidsfraværet som er det store problemet, fordi det er disse dagene som skaper enorme utfordringer på arbeidsplassen fordi det ofte ikke er mulig å hente inn vikar når det bare dreier seg om noen dager eller et par uker.

– Det er et gigantproblem. Mange ledere bruker halve dagen på å ringe rundt for å finne en erstatter, og ikke vet de hvor lenge de er borte heller. Men alle snakker heller om langtidsfraværet.

Generasjonsforskjell

Derfor mener han at karensdager, der man mister penger for den første dagen man er borte, som man har i Sverige, er den eneste løsningen som vil ha en effekt.

– Hvilke er de typiske pasientene som ber om dette? Er det mest folk i sliteryrker?

– Nei det synes jeg absolutt ikke, det er i mye større grad folk som sitter på kontoret og foran PC-en og kanskje ikke har det så kjekt i livet sitt.

Men han ser en tydelig generasjonsforskjell:

– Jeg snakket med en leder i barnehage med 15 prosent sykemelding, og det var ikke damene på 50 som var mest sykmeldte, det var de på 23. Jeg mener å være så frekk å påstå at en del yngre har litt lettere for å være hjemme enn mange av gamle sliterne som er vant til å ta en Paracet og gå på jobb.

En spørreundersøkelse Norsk Monitor gjorde på oppdrag fra Norges Handelsorganisasjon (NHO) i 2024, viser en større aksept for sykemelding nå enn tidligere – og spesielt blant unge. Også Nav gjengir Norsk Monitors tall i en rapport fra samme år.

43 prosent svarer at de godtar, også under tvil, sykefravær når man er frisk nok til å jobbe. For ti år siden var det 29 prosent som svarte det samme.
Blant de yngste (15–24 år) mener 21 prosent at det kan aksepteres å ta sykefravær selv om man egentlig er frisk, mot kun 4 prosent i aldersgruppen 40–59 år og nær null for 60+.

– Siden du er tydelig på dette – har du pasienter som har byttet fastlege hvis du har nektet å gi sykemelding?

– Jeg har et klart standpunkt som går på at hvis vi skal gjøre noe med det, må det gjøres noe politisk, at det lønner seg mer enn å gå på jobb enn å gå hjemme. Når jeg møter mine pasienter prøver jeg å gjøre det så godt jeg kan og jeg er sikkert ikke strengere enn andre. Men det jeg gjør er at jeg begrenser, og at pasientene ofte får en gradert sykmelding.

– Det er også forståelig at folk er litt forbanna hvis de ikke får, for politikere sykmelder seg jo over en lav sko så snart de blir tatt for å ha tabbet seg ut.

Tips oss illustrasjon