4 hours ago
2
De nakne designkjøkkenene, de beige mødrene og den minimalistiske
har for lengst fått en utfordrer.
Studenten Ida Leonthin (22) elsker å kle seg barnlig. Det er sjelden hun går uten en eneste knæsj farge.
– For meg er ikke dette en trend, det er livet mitt. Helt siden jeg var liten, har jeg elsket å gå i alle mulige farger og mønstre, forteller hun.
Ida Leonthin elsker fargekomboen grønn og lilla. Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
Og hun er ikke alene. Det finske merket Marimekko har fått en ny vår blant unge – med lekne mønstre, knæsje farger og frigjørende fasonger. De københavnske merkene Ganni og
har også gjort suksess med lekent tøy.
Lenge har også den litt barnslige 90- og 2000-tallsmoten vært i vinden.
Leonthin har lagt frem sine mest lekne klær. Sengen er fylt til randen, i tillegg til to klesstativ.
– Til mitt forsvar handler jeg nesten utelukkende brukt, sier hun.
Leonthin studerer i Volda. Der er shoppingmulighetene begrenset. Klærne hennes er samlet opp over flere år.
– Heldigvis er den ene gjenbruksbutikken i Volda en veldig bra en, sier hun.
– Barneklærne var de fineste
En som merker at barnlig mote er i vinden, er Mathilde Aareskjold (21), hun driver brukt-konseptet Sjef Vintage.
Fra en bygård i Oslo selger og sender hun ut haugevis av fargerike 90- og 2000-tallsklær.
Mathilde Aareskjold på kontoret sitt i Oslo. Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
Hver søndag droppes det over hundre klesplagg, og alt administreres gjennom en rosa Mac med Hello Kitty-klistremerker på.
Aareksjold savnet klær med «det lille ekstra» i norske bruktbutikker. Da startet hun Sjef Vintage. Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
– Jeg lever for Paris Hilton, The O.C og 90-tallet! Jeg tror den barnlige og lekne stilen blant unge handler om nostalgi. Både hvordan vi selv gikk kledd som barn, og hvordan stilen var på 90- og 2000-tallet, sier hun.
Kontoret hennes renner over av farger, paljetter, blomster, dyreprint og pelskrager.
– Da jeg begynte å handle brukt som 13 åring, syntes jeg barneklærne var de fineste.
– Det henger jo igjen hvis man ser på sortimentet mitt i dag.
– Denne elsker jeg! sier hun. De fleste kundene er i starten av 20-årene.
Plaggene handler hun i byer i Europa. Paris, Roma og Barcelona er der hun har vært mest.
Aareskjold har sett seg lei av trendene:
– Man blir jo nesten kvalm av alle disse mikrotrendene som er ute og går. Det jeg liker med denne stilen er at den er knyttet til en epoke, dermed kommer det ikke nye og trendy plagg hele tiden.
– Jeg blir irritert når jeg kjøper en flott jakke brukt, og så ser jeg at Zara lager det samme en måned senere. Det er viktig for meg at jeg tar inn klær jeg faktisk liker, ikke fordi de er trendy, legger hun til.
Et stikk til den konservative moten
Moteansvarlig i KK, Ida Elise Eide Einarsdóttir, mener det er gode grunner til at mange i
kler seg på denne måten.
– Folkets svar på det som skjer når verden brenner, er livsbejaende og optimistisk mote. Klær som gjør oss glade. Vi trenger kanskje ikke den beige, litt sånn minimalistiske moten som vi har sett veldig mye av i det siste, sier hun.
– Det fungerer som en
når verden kan virke gråtrist. Vi trenger klær som smiler, forteller hun.
Ida Leonthin Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
Det kan også ligge et slags opprør i det:
– Det kan også være et stikk til den konservative moten, som for eksempel tradwifes representerer. Ofte bruker vi klær for å ta et standpunkt, eller for å rekke langfinger til et eller annet.
Hun mener at stilen kan være trygghetssøkende:
– Trendkarusellen har spunnet ut av kontroll for lenge siden. Det er så utrolig mange skiftende og flyktige trender som kan være vanskelige å forholde seg til. En barnslig stil kan være et uttrykk for trygghet.
– Du må ikke ha en «stil»
For Leonthin er farger en viktig del av klesskapet.
– Jeg synes det er gøy med sterke farger, og uventede fargekombinasjoner. Favoritten er kanskje gul og grønn, eller lilla og gul. Jeg føler meg så blass i farger som beige.
– Jeg elsker rødt! sier Leonthin.
– Det er jo kanskje den mest synlige fargen for øyet.
– Selv om jeg liker å gå i barnslige klær, er jeg fortsatt en kvinne, sier Leonthin.
– Jeg liker at klærne sitter flatterende på kvinnekroppen.
– Om man har en god dag, så matcher fargene humøret ditt, og hvis ikke, fungerer det litt som «fake it till you make it», sier hun.
– Det viktigste for meg er at det ikke trenger å være så seriøst. Jeg har i hvert fall ikke noe behov for å kle meg seriøst eller voksent nå. Man må heller ikke ha en «stil» eller kle seg innenfor en ramme. Jeg kan ta inspirasjon fra alle tider og fra folk i alle aldre, sier Leonthin.
Leonthin rocker grønne plattformcrocs! Men de brukes mest hjemme, forteller hun. Foto: Linea Ingebrigtsen Helgøy / Aftenposten
Hun kan bli sjalu på fargerike komboer:
– Noen dager kan jeg kle meg mer streit, men da må jeg si at jeg blir sjalu når jeg ser jenter gå i sterke farger eller kule kombinasjoner. Jeg får lyst til å rekke opp hånden og si at jeg også kan kle meg sånn, sier hun.
Det er praktisk når Leonthin skal finne vennene sine.
– Da kan jeg bare skrive: «hei, jeg står her i signalgul t-skjorte».
– Også finner vi hverandre med én gang.
Følg Vink på sosiale medier
English (US)