Få europeiske språk på skoleplanen er et demokratisk problem

Selv ikke i Asker og Bærum, som samler hele skoleregionen til fremmedspråkundervisning, vil det bli tilbudt tysk neste skoleår, skriver innleggsforfatterne. Foto: Halvard Alvik, NTB

Hvis du bor nord eller øst i Oslo og Akershus, er sannsynligheten liten for at du kan få mulighet til å lære fremmedspråk det siste året på videregående.

I Asker og Bærum vil alle som ønsker, kunne fordype seg i fransk og spansk neste skoleår. Utenfor Asker og Bærum er det bare en håndfull skoler i Oslo og Akershus som vil gi programfag i fremmedspråk neste år, slik det fremgikk i Aftenposten 13. april.

Når skolene tilbyr programfag, er det først og fremst fransk og spansk. Tysk er på vei ut som fordypningsfag i den videregående skolen i Oslo og Akershus. Selv ikke i Asker og Bærum, som samler hele skoleregionen til fremmedspråkundervisning, vil det bli tilbudt tysk neste skoleår. 17 elever ønsker tysk programfag, og det er ikke nok til at skoleregionen prioriterer å sette opp en klasse for disse. Minimumstallet for å opprette klasser i fremmedspråk i Asker og Bærum neste skoleår er 20. Tysk faller dermed rett utenfor grensen.

Tilbud forsvinner

Mange andre videregående skoler i Oslo og Akershus rapporterer om den samme situasjonen: Det er ikke nok elever som ønsker nivå 3 i fremmedspråk til at det kan opprettes klasser. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen som velger programfag i fremmedspråk, stuper. På to år er antallet elever som fordyper seg i fransk, halvert, mens det er 25 prosent færre som fordyper seg i tysk og spansk. Dypest sett speiler dette synkende interesse hos elevene, men det er ikke en god nok forklaring. Idet interessen faller under en terskelverdi, forsvinner tilbudet.

Den geopolitiske situasjonen er svært uoversiktlig. Norge og mange europeiske land er i ferd med å vende seg vekk fra USA. Europeisk kunnskap etterspørres på en helt ny måte. Parallelt med dette bygges altså de europeiske fremmedspråkene ned i den videregående skolen.
Når rekrutteringen til fremmedspråk allerede er i fritt fall, kan vi ikke akseptere at tilbud forsvinner alene fordi de ligger noen få elever under en vilkårlig terskel.

Hvor er kunnskapsministeren?

Tallene viser med all tydelighet at rekrutteringen i Oslo, Asker og Bærum er avgjørende for landet som helhet. Det forplikter. I områder der enkeltstående skoler ikke kan bære tilbudet alene, må skoleeier ta ansvar og etablere fungerende fellestilbud på tvers av skolegrenser.

Dette er ikke et spørsmål om lokale budsjetter alene, men om nasjonal kompetanse. Når situasjonen allerede er prekær, og behovet for europeisk språk- og kulturkompetanse bare vil øke, må de styrende instansene på banen. Byråden for utdanning i Oslo. Fylkeskommunen i Akershus. Og til slutt: Kunnskapsministeren. Dette handler ikke om luksusfag – det handler om hvilken kompetanse Norge skal ha i møte med en stadig mer urolig verden. Når behovet for denne kompetansen aldri har vært større, er tiden for å handle nå.