Europa presses fra både øst og vest. – En eksistensiell utfordring

– En eksistensiell utfordring, sier Mario Draghi, tidligere sjef for den europeiske sentralbanken.

For første gang i sin 87 år lange historie vurderer Volkswagen å legge ned en fabrikk. Det møter sterk motstand fra de ansatte i Wolfsburg. Foto: Moritz Frankenberg, Reuters/NTB

Draghi tegner et dystert bilde av EUs fremtidsutsikter:

– For første gang siden den kalde krigen må vi være urolige for vår overlevelse, sa Italias tidligere statsminister mandag.

I en fersk rapport om konkurransekraft laget for EU foreslår han radikale endringer som svar på det som synes som aggressiv økonomisk konkurranse fra Kina og USA. Europa sakker akterut.

– Vi er kommet til et punkt hvor vi, hvis vi ikke gjør noe, må gå på akkord med enten vår velferd, vårt miljø eller vår frihet, skriver den tidligere sjefen for den europeiske sentralbanken.

Prisgitt Kinas fabrikker

Kina drukner Europa i billige solcellepaneler, rimelige elbiler, batterier og forbruksvarer. Kinas subsidierte overproduksjon av varer gjør det vanskelig for europeerne å konkurrere.

Nylig ble det klart at Volkswagen kan bli tvunget til å legge ned en bilfabrikk. Det har aldri skjedd i firmaets 87 år lange historie. Det skyldes ikke bare at færre kjøper biler. Konkurransen fra kinesiske el-biler er tøffere, både i Europa og Kina.

Samtidig sitter Kina på de fleste råvarer som trengs til ny digital teknologi. Slik teknologi trengs for å møte kravene til grønn omstilling, forsvar og romvirksomhet. Dermed undergraves Europas fremtidige konkurransekraft.

Allerede sliter de fleste EU-land med store budsjettunderskudd.

– Presset fra Kina er enormt, sier Kåre Dahl Martinsen. Han er professor ved Forsvarets høgskole. I fjor ga han ut boken «Økonomisk krigføring», som blant annet beskriver hvordan Kina har bygget seg opp til en økonomisk stormakt.

Han fastslår at Europa står i et vanskelig dilemma, men at de har et valg:

– Hvis de skal få ned utslippene, kan de velge å kjøpe fra Kina. Men da blir mye av europeisk industri nedlagt.

– Så hva er løsningen?

– EU må skaffe penger til både forsvar og industriell vekst. Det betyr proteksjonistisk politikk, som USA fører, sier professoren.

Ved å legge så mye toll på varer fra Kina at subsidiene utjevnes, blir prisene reelle.

– Først da kan europeisk industri konkurrere med dem.

Dahl Martinsen erkjenner at dette vil bety høyere priser. Men det er prisen for å bevare europeisk konkurransekraft.

– Hvis ikke, kan vi alle belage oss på å bli et slags autonomt område uten politisk og økonomisk slagkraft.

Flere enn 5,2 millioner biler ble eksportert fra Kina i 2023. Her fra en havn i Shandong-provinsen i november i fjor. Foto: AP

Støtte til Russlands krig

Kina gir betydelig økonomisk og indirekte militær støtte til Russland. Det utgjør en vesentlig trussel mot Europas sikkerhet.

– Det er farlig å gjøre seg avhengig av autoritære regimer, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg i fjor. Senest i juni i år antydet han sanksjoner mot Kina kunne være aktuelt.

De russiske militærstyrkene er blitt 15 prosent større enn ved invasjonen av Ukraina i 2022. Det anslo NATO-tjenestemenn i april. Mye tilskrives støtten fra Kina. I 2023 utgjorde Kinas bidrag 90 prosent av importen Russland trenger for å fortsette krigen, ifølge den amerikanske tenketanken Carnegie.

Sikkerhetssituasjonen er et viktig bakteppe for EU-rapporten om hvordan Europa sakker akterut.

Både Mario Draghi og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen smilte bredt da rapporten om EUs konkurransekraft ble lagt frem. Men budskapet var dystert. Foto: Yves Herman, Reuters/NTB

Draghi: – Eksistensiell utfordring

– En eksistensiell utfordring, sa Mario Draghi da han la frem rapporten om manglende europeiske konkurransekraft. Veksten og produktiviten er lavere enn i USA, og konkurransen fra Kina øker.

Han mener Europa må gjøre investeringer som er dobbelt så store som marshall-hjelpenmarshall-hjelpenMarshall-hjelpen er betegnelsen på gjenreisningsprogrammet i Europa etter andre verdenskrig. etter andre verdenskrig.

Han lister opp flere problemer:

• Energiprisene for europeisk industri er to-tre ganger høyere enn i USA.
• Det å være avhengig av kinesiske varer, råvarer og komponenter, er stadig mer problematisk.
• Europa har ikke klart å henge med i den digitale revolusjonen. Bare fire av verdens 50 største teknologiselskaper er europeiske.
• Det blir færre i arbeid. Det betyr at EU må bli mer produktivt for å klare å vokse.
• Det er mye «gammel» industri. Bilindustrien dominerer fortsatt i Europa, mens teknologiselskapene har tatt over i USA. Dit flytter også mange vellykkede europeiske selskaper. Draghi mener at europeerne nå må være på ballen i utviklingen av kunstig intelligens.
• EU har ambisiøse klimamål og er i front på flere områder. Men konkurransen fra Kina øker også her.
• Europeerne klarer heller ikke å få nok uttelling for alle pengene de bruker på forsvarsindustrien.

Draghi mener kort sagt at EU må samarbeide bedre og mer effektivt, bruke veldig mye mer penger på forskning og investeringer og ha færre reguleringer.

Selv om mange politikere og kommentatorer er enige i diagnosen, er de i tvil om EU vil lykkes med å gjennomføre kuren han foreskriver.

«Draghi hadde trengt en tryllestav», skriver Politico. Financial Times peker på politisk splittelse i EU og den ustabile politiske situasjonen i flere av de store EU-landene, som Frankrike og Tyskland. Det gjør det vanskelig å få gjort noe. Appetitten på å ta opp felles EU-lån er også lav.

Ikke skremmebilde, men oppfordring

BI-professor Ulf Sverdrup oppfatter rapporten mer som en oppfordring om å gjøre noe enn som et skremmebilde.

– Jeg oppfatter ikke hovedpoenget som at andre truer oss. Det handler mer om hva vi i Europa må gjøre for å innrette oss i den nye konkurransesituasjonen. Europa må gjøre mye og må gjøre det raskt, sier han, og legger til:

Han peker på at det ikke er første gang det kommer rapporter om hvor ille alt står til, og at det har vært mange kriser der man har sagt at EU faller fra hverandre.

– Men i denne rapporten presenteres også løsninger, sier Sverdrup.

– Mange mener Draghis forslag er vanskelig å gjennomføre?

– Det er ingen tvil om at det blir vanskelig. Hadde det vært lett, ville det vært gjort for lenge siden. Men Draghi-rapporten gir en retning, sier han.

Han mener også at Europa står overfor dilemmaer. I kampen mot klimautslippene er det billigere å kjøpe teknologi fra Kina enn å utvikle egen. Men det går ut over arbeidsplasser hjemme og skaper sikkerhetsutfordringer og avhengighet, sier Sverdrup.

– Men det er ikke snakk om å kutte ut Kina. Det handler om å passe på at man ikke er unødig sårbar og får unødige avhengigheter av dem, sier professoren.

– Hvor relevant er EUs problemer for nordmenn?

– Når EU endrer seg, har det betydning for Norge. Slik har det alltid vært. Også Norge står overfor en veldig stor industriell omforming. Jeg tror vi står overfor mange av de samme utfordringene, sier Sverdrup.