Etterlyser beredskap: – Hytta er nordmenns «tilfluktsrom»

Hva skjer hvis det oppstår en krise- eller krigssituasjon på det sentrale Østlandet, og byene evakueres? For mange vil distriktene være et naturlig tilfluktssted.

Spesielt hytteeiere vil sette kursen mot fjellet, tror styreleder Trond G. Hagen i Norges Hytteforbund.

– Det er jeg temmelig sikker på at de fleste vil gjøre, med bakgrunn i det som skjedde under pandemien. Hytta er nordmenns «tilfluktsrom», sier Hagen.

Da koronaviruset gjorde sitt inntog våren 2020, valgte mange å komme seg i sikkerhet på hytta, langt unna byene, der befolkningstettheten og smittefaren var størst.

I løpet av kort tid innførte regjeringen det omstridte hytteforbudet. Over natten ble det forbudt å overnatte på hytte utenfor egen bostedskommune.

Hensikten var å unngå å belaste helsevesenet i småkommuner.

– Lite forberedt

– Alle ble beordra hjem igjen, og da var det lange køer inn til byene, sier Hagen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå, finnes det nå mer enn 450.000 hytter i Norge.

I en spørreundersøkelse blant hytteforbundets medlemmer i 2023, svarte 90 prosent at de ville vurdere å evakuere til hytta i en krisesituasjon.

Nå etterlyser styrelederen større fokus på beredskap i hyttekommunene.

– De er rimelig lite forberedt. Så vidt jeg vet, så har det ikke skjedd noe siden pandemien på det området. Det er overraskende at det ikke allerede er en del av beredskapen, sier Hagen.

Planlegger for masseevakuering

I Hallingdal forbereder man seg nå på scenarioer som innebærer masseevakuering fra sentrale strøk på Østlandet.

– Vi har hatt dette med i våre planer i lengre tid. Vi skal gjennomføre en regional risiko- og sårbarhetsanalyse nå, hvor det kommer til å bli et tema, sier Espen Bille-Larsen.

Han er beredskapsrådgiver i Hol, som er en av Norges største hyttekommuner.

Selv om Hallingdal, og regioner som Valdres og Numedal, er naturlige mål for evakuering, legger ikke Larsen skjul på utfordringene.

En spontan eller beordret masseevakuering til hyttefeltene vil legge et enormt press på lokale ressurser.

– Kommunene i Hallingdal vil ikke være i nærheten av å kunne greie det på egen hånd uten veldig god bistand fra både statlige og regionale myndigheter, sier Bille-Larsen.

Beredskapsrådgiveren støtter tankegangen om at hytta er et fornuftig sted å oppholde seg i en krisesituasjon.

– Mitt inntrykk er at veldig mange har god tilgang på mat, ved og nødvendig utstyr. Kanskje mer på hytta enn der de bor til vanlig.

Han advarer samtidig mot å la det bli en hvilepute. Det er ingen garanti for at man faktisk klarer å ta seg frem til hytta dersom krisen først rammer.

Larsens klare råd til alle hytteeiere er å opprettholde en god egenberedskap både hjemme og på hytta.

– Det er jo ikke sikkert du kan komme deg på hytta, og det kan være andre hendelser som gjør at du må holde deg hjemme, sier Bille-Larsen.

DSB: – Relevant å vurdere hytter

Ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, jobbes det nå med å kartlegge hvor folk bør evakueres i en eventuell krigssituasjon.

– DSB og Sivilforsvaret vurderer nå, i samråd med politiet, Forsvaret og andre sentrale aktører, hvilke områder som bør ha planer for henholdsvis krigsutflytting og tilflytting, opplyser utredningsleder Odd Gleditsch i DSB.

Ifølge Gleditsch vil vurderingen basere seg på hvilke områder som kan være særlig utsatt for krigshandlinger i Norge, og hvilke områder som regnes som tryggere.

– Arbeidet er høyt prioritert, og vurderingen skal være ferdig innen 2026. På generelt grunnlag vil hytter være relevante å vurdere, når kommunene skal kartlegge mulige innkvarteringssteder for de som er evakuert, skriver Gleditsch i en e-post til NRK.