Et grått og kjedelig budsjett er nok akkurat det vi trenger nå

KOMMENTAR: Det kan være smart av regjeringen å redusere oljepengebruken, for å kunne gi litt tilbake til budsjettkameratene.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la tirsdag frem regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026. Foto: Heiko Junge / NTB

Jens Stoltenberg presenterte tirsdag et revidert nasjonalbudsjett uten så mange endringer. Kjedelig og grått, mente noen. Fornuftig og ansvarlig, mente Stoltenberg.

I år har regjeringen, til tross for økte utgifter til Norgespris, barnetrygd og reduksjoner i bensin- og dieselavgifter, faktisk tatt ned oljepengebruken sammenlignet med det som ble vedtatt i desember.

Inntektene fra skatter og avgifter anslås til å øke med totalt 15,2 milliarder kroner, blant annet høye kraftinntekter, grunnrente og økte utbytter fra selskaper der staten er eier. Mens Norgespris og strømstøtte blir 10 milliarder kroner dyrere enn ventet, og drivstoff-kutt koster 5,5 milliarder. Regjeringen sparer på sikt i tillegg 8,6 milliarder på å ikke gå videre med Stad-skipstunnel.

Den samlede oljepengebruken i forslaget utgjør 2,7 prosent av fondet, som betyr at 579 milliarder kroner i det foreslåtte reviderte nasjonalbudsjettet kommer fra Oljefondet. Dette er godt under handlingsregelen på 3 prosent. Det er også ned fra 2,8 prosent i statsbudsjettet Stortinget har vedtatt.

Faren som lurer

Oljefondet, der regjeringen henter omtrent en fjerdedel av pengene fra, har det siste tiåret gått fra å være drevet av olje- og gasspriser til å bli et fond som mer og mer er drevet av svingninger i finansmarkedene. Oljefondet har 70 prosent av investeringene sine i aksjer, og en stor del i obligasjoner.

Nå når verden er så urolig som den er, mener Stoltenberg at Norge absolutt trenger en buffer.

– En svingning i aksjekursene har omtrent fem ganger så mye innvirkning på nasjonalformuen vår som oljeprisene, sa han på pressekonferansen der han presenterte forslaget til revidert budsjett.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har sagt at de mener den krisen vi står overfor nå kan bli større enn den vi hadde på 1970-tallet etter oljekrisen. Da falt aksjemarkedene kraftig.

Finansdepartementet har derfor regnet ut at dersom fallet blir like stort nå, kan vi risikere at verdien på Oljefondet bare på to år kan gå fra 21.000 miliarder til 14.000 milliarder kroner.

– Hver 1000 miliarder fondet går ned, har du 30 milliarder mindre å bruke på skole, helse, forsvar og Norgespris. Det må man ta på det største alvor, sa Stoltenberg.

Egne stempler

Da er det ikke rart at finansministeren mener vi bør beholde ha den bufferen de har lagt inn i sitt forslag til revidert budsjett. Men spørsmålet er om hans budsjettkamerater Rødt, SV, Sp og MDG er like villige til å gjøre det samme.

De er jo vant til at statsbudsjettene de siste årene bare har est ut i pengebruk, og at dette er en gyllen mulighet til å få gjennomslag for sine egne, ofte veldig dyre, krav. Og de har allerede varslet milliardkrav knyttet til kollektivsatsing, barnehagebemanning og økte minsteytelser. Blant annet.

Rødt har sagt at deres hovedkrav er krisetiltak på boligmarkedet. De vil blant annet styrke Husbanken og øke lånerammen med 10 milliarder kroner, øke bevilgning til startlån til personer som skal kjøpe bolig for første gang eller som er i en vanskelig livsfase, gjeninnføre tilskudd til utleieboliger fra Husbanken og utvide permitteringsregelverket.

SV har varslet at de ønsker å halvere prisene på kollektivtransport, og de krever et bedre tilbud og investeringer i kollektivtransport over hele landet. Til sammen anslår de at dette vil koste rundt 3,5 milliarder kroner.

Senterpartiet gikk i vår sammen med de borgelige partiene og vedtok på Stortinget at det skulle innføres midlertidige kutt i avgiftene på diesel og bensin. Nå er partileder Trygve Slagsvold Vedum klar på at disse er noe de vil kjempe for å gjøre varige. Avgiftene skal etter planen gå opp igjen 1. september.

Også landbruksoppgjøret kan komme til å bli tema for Senterpartiet i forhandlinger med regjeringen.

Ikke kroner og øre

Den hardeste nøtten å knekke kan bli MDG. For selv om ett av deres krav sammenfaller med med SVs krav om billigere kollektivtransport, som også Sp har antydet at de kan støtte, er en del av MDGs krav det som ikke handler om kroner og ører. Det som egentlig ikke hører hjemme i forhandlinger om et revidert nasjonalbudsjett.

For eksempel ble MDG ble kraftig provosert da regjeringen nylig lyste ut 70 nye blokker for oljeleting. Derfor har de før forhandlingene nå krevd at iskantsonen defineres etter faglige råd, og ikke politisk.

«Vi signerer kun et budsjett som vi er fornøyde med. Det er Arbeiderpartiets ansvar å gi nok i forhandlingene til å kunne samle rødgrønn side. Vi krever en politikk som kutter utslipp og tar vare på naturen,» sa stortingsrepresentant for MDG Frøya Skjold Sjursæther denne uken.

Stor uenighet

Revidert nasjonalbudsjett må normalt sett vedtas innen Stortinget samles for siste gang før sommeren, 19. juni.

Med den reduserte oljepengebruken har regjeringen gitt seg selv litt rom i forhandlingene, og kan tillate seg å la de andre partiene få litt ekstra. Ap framstår samtidig som de fornuftige, mens de andre partiene kan bli sittende som de ansvarlige dersom oljepengebruken blir for høy.

Samtidig er et et stort sprik mellom de ulike interessene, spesielt mellom MDG og Senterpartiet. Dette vil gjøre forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mer krevende i år enn tidligere.

Så blir det store spørsmålet om MDG virkelig vil felle Støre-regjeringen, og om de står like steilt på kravene som det kan høres ut som de truer med nå. Eller om de til syvende og sist innser at alternativet er noe de i allefall ikke ønsker.

Stoltenberg skulle nok helst sett at regjeringens forslag forble som det er, nøkternt og litt grått. Men sånn blir det garantert ikke.