Et gedigent sjansespill

2 hours ago 6

Trump sa i sin tale i helgen at dette var iranernes mulighet til å kaste regimet: “Trolig den eneste muligheten på generasjoner”.

Mye står og faller med det som skjer inne i Iran akkurat nå. Om det finnes krefter som har styrke til å kaste regimet, etter at flere sentrale ledere er drept. Blant de drepte er den ideologisk og religiøst forblindede - og usedvanlig brutale - øverste lederen, ayatollah Ali Khamenei.

For øyeblikket søker iranerne beskyttelse mot bombene. Vil de gå ut i gatene når bomberegnet er over? For å forsøke å kaste lederne som har terrorisert dem over så lang tid?

I 1979 lyktes revolusjonen fordi sjahens sikkerhetsstyrker nektet å drepe sine egne landsmenn som demonstrerte i gatene. Dette banet veien for det brede opprøret mot den despotiske sjahen.

Men bredden av forretningsfolk, akademikere, politiske aktivister og religiøse ledere varte ikke lenge. Ayatollah Khomeini og hans folk kuppet revolusjonen gjennom endringer i grunnloven som ga de religiøse lederne all makt. Den makten har de hatt i snart femti år.

Dagens sikkerhetsstyrker, med den beryktede revolusjonsgarden i spissen, har ikke vist den samme tilbakeholdenheten overfor egne medborgere som sjahens sikkerhetsstyrker gjorde, den gangen i 1979.

I januar i år massakrerte ayatollah-regimets styrker tusener, kanskje flere titusener, iranere som demonstrerte. Også ved tidligere anledninger, som under de store demonstrasjonene i 2009, 2019 og 2022, har regimets væpnede menn slått brutalt og dødelig tilbake. Mot kvinner og menn. Unge og gamle.

Millioner som demonstrerer i gatene er altså ikke nok. Det må skje noe mer. Enten innad i det iranske samfunnet. Eller gjennom inngripen utenfra.

Et sentralt spørsmål er om det finnes ledere i Irans væpnede styrker som kan se seg tjent med å skifte side. Revolusjonsgarden, som er opprettet for å beskytte den islamske revolusjonen og det religiøse regimet, har alltid hatt stor makt i Iran. Særlig etter at Ali Khamenei overtok som øverste leder etter Ayatollah Khomeini i 1989.

Gjennom de siste årene, etter at de vestlige sanksjonene mot Iran ble ytterligere strammet til, har revolusjonsgarden fått stadig større kontroll med Irans økonomi. Dermed har lederne her sterk interesse i å bevare regimet - og sine egne økonomiske fordeler.

Mens ayatollah Khomeini, den islamske republikkens første øverste leder, levde nøkternt og døde fattig, har hans etterfølger Ali Khamenei bygget opp en formue som er anslått til nesten 100 milliarder dollar.

Hele det iranske regimet har blitt stadig mer korrupt - mens folk flest har blitt fattigere. Prisene har steget kraftig. Den iranske valutaen har falt dramatisk gjennom lang tid.

Det hadde ikke trengt å være slik. Iran er et land som er rikt, både på naturressurser og folk. Men det innbyggerne ser, er at eliten, ledere både i statsapparatet og i det militære, karrer til seg, mens folk flest strever med å få mat på bordet.

Dette har skjedd, samtidig som regimet har brukt store ressurser på å spre den sjiamuslimske revolusjonen videre, langt utover Iran. Dette var et av målene med revolusjonen i 1979.

Ayatollah-regimet har oppmuntret og hisset opp sjiamuslimer som har følt seg undertrykt i andre land i Midtøsten. Som i Libanon, Syria, Irak og Jemen. Iran har brukt enorme summer på å finansiere militser og væpnede grupper i disse landene. Blant annet Hamas i Gaza (sunni, i motsetning til de andre), Hizbollah i Libanon og Houthiene i Jemen.

Mye ressurser har også gått til det omstridte atomprogrammet.

Alt dette - mens Irans egen økonomi sliter. Både på grunn av massiv pengebruk utenfor landets grenser, på grunn av vanstyre, og på grunn av sanksjoner utenfra.

Mange av innbyggerne ser at det er slik. Iran har en høyt utdannet befolkning. Men mange unge mennesker som har en god utdanning, strever med å finne jobb.

Tre av fire iranere er født etter revolusjonen i 1979. De unge generasjonene har ikke samme forhold til revolusjonen som foreldrene og besteforeldrene deres har.

Nå har USAs president oppfordret dem til å ta makten. Trump mener han gjør sitt ved å bombe Iran. Det er i beste fall tvilsomt om det er nok. Et opprør på bakken uten våpen, i møte med en revolusjonsgarde uten nåde overfor sine landsmenn - det kan ikke gå godt.

En nøkkelsetning i Trumps tale lørdag var setningen om immunitet. Om at regimets folk som kaster våpnene sine, vil få en rettferdig behandling. Mens de som fortsetter å slåss, vil bli drept.

Vi vet svært lite om hva som foregår inne i Iran akkurat nå. Alt vi vet, er at alt er usikkert.

Trump har ikke vist frem noen plan for et regimeskifte. Vi vet ikke om det er noen sprekker i det massive iranske sikkerhetsapparatet. Eller om det finnes noen troverdige kandidater til å ta over dersom regimet virkelig faller.

Det vi ser, er at et av verdens mest brutale og undertrykkende regimer står og vipper. Det er godt nytt dersom det virkelig ryker.

Veien videre de neste dagene og ukene blir uansett brutal og uforutsigbar. Trolig for langt flere enn iranerne selv.

Tror du regimet i Iran vil falle?

aJabNeicUsikker - vet ikke

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article