– Et gedigent gjennombrudd

I dag lever over 100.000 nordmenn med demens. Antallet forventes å dobles på grunn av et økende antall eldre, ifølge Folkehelseinstituttet. 

Den vanligste formen for demens, er alzheimer. Det finnes imidlertid lite håp og få behandlingsalternativer hvis man først får sykdommen. 

– Fremskritt 

Nå gir derimot en nylig godkjent medisin nytt håp. Tirsdag denne uken fikk den andre alzheimer-medisinen et ja i USA. 

– Jeg har jobbet med dette feltet i over 30 år, og vi har i alle år snakket om at man skal få medisiner som kan påvirke utfallet, sier overlege og professor ved Universitetet i Stavanger, Dag Årsland til TV 2. 

Han er en av verdens fremste forskere på demens, og kan nå endelig juble for et etterlengtet gjennombrudd. 

– Å få en behandling som bremser sykdommen, er det aller viktigste vi kan ønske oss. Sånn sett er det et gedigent gjennombrudd, sier Årsland. 

– Føles fantastisk 

Han understreker at medisinen ikke er en kur, men kliniske studier har vist at den bremser utviklingen av sykdommen, og at den dermed gjør at folk kan leve selvstendige liv lenger. 

– Det føles fantastisk å kunne tilby en behandling til pasientene som vi vet virker. Det er fortsatt mye som gjenstår, og det er ikke sånn at alzheimer-gåten er løst. Dette er bare starten, sier Årsland. 

– Dette er viktig 

Han får støtte av spesialist i geriatri og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Geir Selbæk. 

– Dette er viktig fordi vi da får flere medisiner som virker på denne måten. Det kan gi klinikere mer spillerom, sier Selbæk til TV 2. 

MYE SOM SKJER: Selbæk ved nasjonalt senter for aldring og helse sier det er mye spennende som skjer på alzheimer-fronten. Foto: Camilla Blok / God morgen Norge

Medisinen virker ved å fjerne et stoff som man tror er med å forårsake alzheimer, fra hjernen. 

Selv om det var sjeldent, ble det oppdaget noen alvorlige bivirkninger under utprøvingen av legemiddelet. Deriblant tre dødsfall. 

Food and Drug Administration i USA, som står bak godkjenningen av legemiddelet, har imidlertid ansett det som både trygt og effektivt.

– Alle som får medisinen må monitoreres med MR for å kunne avdekke dette, forklarer Årsland. 

Skal man ta i bruk disse medisinene vil det kreve mye ressurser, i tillegg til at det er et kostnadsspørsmål. 

Medisinen må tas en gang i måneden, og ifølge Årsland er det snakk om en årlig pris på cirka 280.000 norske kroner per pasient.

– En utfordring 

De sjeldne, men potensielt alvorlige bivirkningene, gjør imidlertid at Selbæk er forsiktig optimist når det kommer til betydningen legemiddelet kan få i behandlingen av alzheimer-pasienter. 

– Det er en utfordring at behandlingen kan gi alvorlige bivirkninger og at kostnaden er stor, både for medisinen i seg selv og for det som må på plass for å starte og gjennomføre behandlingen.

HÅP: Frem til nå har det vært lite håp i sikte for de som får alzheimer. Nå øynes det nytt håp. Foto: Matt York / AP

Det er ventet at det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) vil vurdere en av de to alzheimer-medisinene i løpet av sommeren. 

– Hvis EMA godkjenner medisinen, vil trolig Norge gjøre det samme. Det kan imidlertid ta tid å vurdere hvordan medisinen skal gjøres tilgjengelig, sier Sælbek. 

Årsland sier han blir «svært overrasket» dersom EMA sier nei.

– Starten på en ny æra

Selbæk har stor tro på at mye vil skje i behandlingen av Alzheimer i årene som kommer. 

– Det er sannsynlig at vi i løpet av de fem til ti årene vil ha behandlinger for alzheimer som kan utsette tidspunktet for når man får demens. Dette kan ha stor betydning.

Det er en betraktning Dag Årsland deler. 

– Vi forventer at dette er starten på en ny æra, og at det vil komme nye medisiner jevnt og trutt fremover, sier han.