Erfaringskravet gjør at vi mister både talenter og digitaliseringskraft

DEBATT: Mens norske virksomheter roper etter teknologikompetanse, stenger de samtidig dørene for mange nyutdannede. Kravet om «3-5 års erfaring» blir en barriere som gjør at vi mister både talenter og digitaliseringskraft.

Skal vi lykkes med digitaliseringen, må vi bruke hele laget – både erfarne og ferske. Foto: Shutterstock

Norge har et ambisiøst mål: Vi skal bli verdens mest digitaliserte land. Dette krever ikke bare investeringer i teknologi og IT-løsninger. Vi må ha folk. Teknologene. De må bygges før de kan lede an.

Både offentlig sektor og privat næringsliv etterspør i stor grad seniorkompetanse. Det er forståelig, men det er også et problem. Risikerer vi å havne i en situasjon om noen år hvor kompetansebehovet er umettelig mens nyutdannede ikke får jobb?

Kompetanseparadokset

Vi har for få teknologer, og det tar for lang tid å bygge flere raskt nok. NHOs kompetansebarometer viser at IT-kompetanse er blant det næringslivet etterspør mest – og har størst utfordringer med å få tak i. Samtidig ser vi at søknadstallene til datautdanningene i Norge går ned. UiS hadde mellom 30 prosent og 40 prosent færre søkere innen dette fagfeltet i 2025 enn året før.

Det er nok en del unge som lar være å velge realfag fordi de er usikre på om de får brukt kompetansen sin etter endt utdanning. I tillegg kan det være at en del også frykter at AI vil ta over mange av dagens jobber og arbeidsoppgaver.

Hvis færre søker teknologiutdanninger og nyutdannede ikke får bygd erfaring, så vil det være en risiko for et stort kompetansegap. Dette vil være svært alvorlig for virksomhetene og nasjonen Norge i en tid hvor teknologer er blant våre viktigste omstillingsressurser.

Teknologibransjen som brobygger

Mesteparten av digitaliseringsarbeidet i Norge skjer i samarbeid mellom virksomheter og IT- og konsulentselskaper. Likevel ser vi nå en politisk og økonomisk trend mot konsulentbruk. Vi forstår behovet for kostnadskontroll, men det er noe helt annet enn å sette politisk retning for en hel bransje av digitale muliggjørere. Problemet er ikke hvor mange konsulenter som brukes – men hvordan de brukes.

Riktig bruk av konsulenter betyr å sette sammen tverrfaglige team med rett kapasitet, erfaring og ansvar for fremdrift og leveranse. Det gir lavere risiko, høyere kvalitet og bedre ressursutnyttelse – på tvers av virksomheter, sektorer og landegrenser.

IT- og konsulentselskapene rekrutterer og utvikler unge teknologer. De får opplæring i metode, jobber på tvers av privat og offentlig sektor og bringer med seg erfaring og perspektiver som næringslivet ofte mangler. Når disse får bidra ute hos kundene – i blandede team – bygger de kompetanse og leverer samtidig verdi. Det gir resultater både på kort og lang sikt.

Vi må bruke hele laget

Digital omstilling skjer ikke av seg selv. Teknologiskift skjer raskere enn før. Kunstig intelligens er bare ett eksempel. Vi trenger folk som kan lære, tilpasse seg og bidra over tid.

Hvis alle venter på at «de rette folkene» skal dukke opp, vil vi stå tomhendte. Skal vi lykkes med digitaliseringen, må vi bruke hele laget – både erfarne og ferske, både egne ansatte og konsulenter. Det er ikke veldedighet eller feil. Det er nødvendig.

Så hva kan gjøres nå?

Næringslivet i regionen må gi flere unge teknologer muligheten til å bidra, selv om de er ferske i arbeidslivet. Verdsett leverandørene som utvikler juniorer og lærlinger.
I tillegg må det offentlige stille krav til kompetanseoverføring og inkludering av juniorer i sine utviklingsprosjekter. Det gir ikke bare bedre leveranser, men vi investerer i talentene våre. Det er sånn vi bygger erfaring. Det er sånn vi bygger fremtiden for regionen.