Er Norge enig med seg selv når det gjelder menneskerettigheter for folk med rusproblemer?

Regjeringen kan starte med å følge opp kritikken de har fått fra sine egne institusjoner og etterleve rettighetene de smykker seg med i FN, skriver Kenneth Arctander, her avbildet i 2024 i forbindelse med et møte med helseminister Jan Christian Vestre. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Norge ber FNs medlemsland om å respektere folk med rusproblemers menneskerettigheter. Norge kan begynne med seg selv.

Hvert år arrangeres FNs narkotikakommisjon i Wien, og Norge har der vært en tydelig stemme for menneskerettigheter. I år har de fremmet en resolusjon som går på at man skal ha en kunnskapsbasert tilnærming til rusfeltet med full respekt for menneskerettighetene.

Jeg er enig, men er Norge enig med seg selv?

Tømmes for innhold

Selv om folk med rusproblemer lever betydelig kortere enn majoritetsbefolkningen, er behandlingstilbudet deres så underutviklet at det er god grunn til å tro at menneskerettighetene ikke blir innfridd. De har også lenge vært utsatt for ulovlige ransakinger fra politiet. Som jeg har vist til i tidligere innlegg, har Stortinget legalisert disse lovbruddene som de selv mente var i strid med menneskerettighetene. Grunnen til at jeg tar opp dette, er å vise hvor raskt rettigheter kan tømmes for innhold.

Denne ignoreringen av rettigheter føyer seg inn i et mønster. Norge har 21 års fengsel, som er den høyeste ordinære straffen som kan gis for narkotika. Ifølge Statistisk sentralbyrå soner mellom 25 og 30 prosent for narkotikalovbrudd som hovedtype. Mange under uverdige forhold, om vi skal tro Europarådet og FN, som har kritisert Norge for svake rettssikkerhetsgarantier, omfattende bruk av isolasjon og mangelfull oppfølging av psykisk syke i fengsel.

Når det kommer til helsetilbudet, har Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim) kritisert myndighetene for manglende satsing på personer med rus- og psykiske lidelser. I fjor ga Riksrevisjonen den strengeste kritikken de kan gi for manglende tilbud. Et samlet rusfelt krever at statsministeren griper inn.

Store kutt

Solberg-regjeringens opptrappingsplan styrket feltet med ca. 2 milliarder kroner og økte kapasitet og kompetanse i kommunene. Ettersom delmålene ikke var oppfylt, ble det anbefalt å videreføre innsatsen.

Støre-regjeringen gikk i stedet i gang med store kutt. Noe som førte til at flere tusen gikk i fakkeltog i 2024 for å protestere mot at vi kunne miste så mange som 400 døgnplasser i spesialistenheten.

Situasjonen i Kommune-Norge er ikke noe bedre, som både Riksrevisjonen og Nim har slått fast i sine rapporter. Oslo kommune skal for eksempel bygge ned mer enn 160 institusjonsplasser.

I sin kommentar til Fafo-evalueringen av opptrappingsplanen trakk Nim frem at det var positivt at øremerkede tilskudd rettet mot frivillige aktører ble videreført. Regjeringen svarte med å fjerne en øremerket ordning på 448 millioner kroner.

Følge opp kritikken

Oppsummert: Myndighetene mangler ikke kunnskap om problemene. Hele feltet har forsøkt å si fra. Men myndighetene prioriterer ikke fagområdet og legger opp til rettighetsbrudd både i justis- og i helsesektoren. Hva vi, Riksadvokaten, Norges institusjon for menneskerettigheter eller Riksrevisoren måtte mene, er underordnet.

Det er noe som heter practice what you preach. Det burde regjeringen ta med seg i det videre arbeidet sitt. De kan starte med å følge opp kritikken de har fått fra sine egne institusjoner og etterleve rettighetene de smykker seg med i FN. Det vil både hjelpe marginaliserte mennesker her hjemme og styrke Norges rolle internasjonalt på rusfeltet.