Er MDG helt grønne?

For MDG er smaken av ansvar blitt litt vond.

MDG kan ikke redusere en budsjettavtale til å handle om taktikk, enkeltsaker eller noen milliarder å skryte av.

Da ville MDG vært som så mange andre partier. Da ville det strengt tatt ikke vært noe behov for dem.

For MDG er spørsmålet eksistensielt fordi det handler både om hvordan omverdenen og partiet selv skal forstå MDG.

Er MDG helt grønne?

Hvis noen har stilt deg det spørsmålet, er det jo ikke sikkert at det er klimainteressen din de lurer på.

Kanskje spør de seg om du strengt tatt er litt uerfaren.

Grønne og klimabevisste

MDGs berettigelse som bevegelse og partiorganisasjon handler om klima, miljø og natur.

I enda større grad enn for SV og Venstre er MDG når alt kommer til alt et ettsaksparti.

Selv om de har et fullverdig partiprogram, er klimasaken altoverskyggende viktig for MDG å levere på når de forhandler med andre partier.

SV og Venstre har også andre viktige saker i spill. Derfor kan man gi dem gjennomslag i flere typer saker. Det forstår partiet, velgerne og ikke minst forhandlingsmotparter.

Beviset på at MDG får til noe, må være mer ytterliggående enn det SV og Venstre har fått til før.

Grønne oljekrav

Denne uken inviterte MDG pressen for å minne om sine oljekrav mens forhandlingene pågikk.

Det var egnet til å spenne forventningsbuen og å øke fallhøyden.

Kanskje var det vel så mye et signal til egne tillitsvalgte, medlemmer og velgere, som et slag i forhandlingsbordplaten til Ap og Sp.

MDG minnet om at de krever:

• En plan for utfasingen av oljen
• Økt CO₂-avgift på sokkelen
• En ny produksjonsavgift for oljenæringen
• Stans i oljeleting

Oljeplan: MDG har så langt ikke fått gjennomslag for verken utredning, veikart, utfasingsplan, omstillingsplan eller noe lignende.

MDG mener Norge må lage en plan for hvordan vi steg for steg faser ut oljeindustrien. For å se hvordan det konkret skal skje og hvilke konsekvenser det har.

Avgiftsøkninger: Tilbudet fra regjeringen er å øke CO₂-avgiften på sokkelen tilsvarende den generelle økningen i CO₂-avgiften. Dette er for lite for MDG og SV som vil øke CO₂-avgiften kraftig. Målet er å gjøre flere felt ulønnsomme raskere, slik at de stenges ned.

Forslag om en ny produksjonsavgift, som også vil ramme elektrifiserte felt og kunne gjøre dem ulønnsomme, er avvist.

Letestans: Konkret betyr det at bunnplanken for MDG er stans i oljeleting for fire eller til nød ett år. Slik SV fikk stoppet leting i de nummererte konsesjonsrundene og i allerede godkjente felt halve forrige stortingsperiode.

Før sommeren fikk ute-av-regjering-Sp, Høyre og Frp flertall for å starte opp 26. konsesjonsrunde i 2026. SVs seier ble i praksis nullet ut. Nå ser Sp overhodet ingen grunn til å skulle gi SV og MDG denne seieren igjen.

Et systemendrende parti

MDG trenger at Ap og Sp vil gjøre store endringer i norsk oljepolitikk i behandlingen av et statsbudsjett uten omfattende utredninger og høringer, langt utover hva det er stortingsflertall for. Det er en ambisjon som likner mer på å være naiv enn offensiv.

Egentlig ønsker de seg en samarbeidsavtale. Når de ikke får det, må de ta kampen i budsjettforhandlingene. Sp vil nekte dem politikk-seire som ikke handler om rene budsjettbevilgninger.

MDGs store problem er at de ikke kan hente flertall i samarbeid med noen andre partier.

En stor kostnad

MDG kom på Stortinget i 2013 med 2,8 prosent av stemmene. Neste mål var å bryte sperregrensen, det klarte de først ved høstens valg.

Etter valg-skuffelsen i 2021 (3,9 prosent) ledet daværende nestleder Arild Hermstad evalueringen. Konklusjonen var at MDG ble for krasse, kompromissløse, umodne og ensporede.

Hele Hermstads ledertid har handlet om å endre inntrykket. MDG har snakket om gulrøtter, droppet ultimatum, lagt bort sluttdato for oljevirksomhet og hatt «Det er mulig» som slagord. Han har pekt på Støre og vært garantist mot Frp.

Dersom Hermstad tar MDG ut av forhandlingsrommet, nekter å signere en budsjettavtale og kaster Norge ut i et kortvarig eller langvarig politisk kaos med kabinettspørsmål eller ber Støre gå til borgerlig side er det svært dramatisk.

Er MDG uerfarne, idealistiske aktivister som ikke kan inngå politiske kompromisser og delta i styringen av et helt land og et helhetlig statsbudsjett? Man risikerer jo at det blir etterlatt inntrykk.

Selv om noen kjernevelgere vil applaudere at man ikke selger seg billig og faktisk står på krava.

Kostnaden er likevel stor. Det er derfor dilemmaet er krevende også for MDG.

Det handler ikke bare om hva som er ideelt for partiet, men hvordan MDG skal unngå å fremstå som alle andre hestehandlende partier med fleksible prinsipp.

Det er sårbart for både MDG og Støre dersom MDG oppfattes som helt grønne når det gjelder å ta ansvar for en helhet.

Krevende om Palestina

Så er det viktig å huske at det var SV som først ba om pause i budsjettforhandlingene.

Bergstø kjemper for egen og partiets troverdighet etter det selvpåførte ultimatumet i valgkampen.

SV har dog årevis med erfaring i å svelge kameler, bare de sukres nok.

Oljefond-utsalg-ultimatumet har de prøvd å løpe fra, selv om det ikke ser så pent ut. For SV handler det om å maksimere hva de kan få og minimere et nederlag de har sett vil komme.

På kollisjonskurs

For MDG handler forhandlingene om partiets grunnleggende sjel. Tanken om hvorfor man er i politikken og hva man må oppnå er på kollisjonskurs med Ap og Sp som er vant til å styre og kompromisse og ser de lange linjene og etablerte strukturene ofte som et gode. MDG skal redde verden og trenger tydelig handling og rask endring.

For Ap virker dette å være en ny erkjennelse og erfaring.

Det er derfor det ikke trenger å bli en budsjettenighet som inkluderer MDG, med mindre Ap og Sp viser vilje og evne til å endre oljepolitikken.

En regjeringskrise kan ikke utelukkes.

For Aps forslag til løsning har så langt bare gjort at MDG har irritert seg grønne.