Er du en av dem som får sovemedisiner, eller kjenner du noen som gjør det? Da bør du lese videre.

Ved bruk over tid mister sovemedisiner effekt, og du blir avhengig av å ta dem, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Er du en av dem som får sovemedisiner, eller kjenner du noen som gjør det? Da bør du lese videre.

Hele 10 prosent av alle eldre over 65 år får forskrevet vanedannende sovemedisin over lang tid fra fastlegen, minst 100 netter i året. Dette til tross for at effekten forsvinner etter to til fire uker. Bivirkningene ligner ofte det vi forbinder med normal aldring, og derfor er de vanskelige å oppdage. Det burde bekymre langt flere enn det gjør.

Er du en av dem som får sovemedisiner som Imovane (zopiklon) eller Stilnoct (zolpidem), eller kjenner du noen som går på disse medisinene? Da bør du lese videre.

Hvis du bruker slike medisiner, har du sikkert fått høre mange ganger at de er vanedannende. Du har sett trekanten på pakningen. For å følge rådet om bare å ta medisinen ved behov har du forsøkt noen netter uten. Da har du sovet dårlig, kanskje ikke sovet i det hele tatt. Derfor kan det virke urimelig å hevde at medisinen ikke virker.

Mindre dyp søvn

Mange tenker nok at sovemedisiner er som så mye annet: litt skadelig, kanskje, men verdt det fordi de øker livskvaliteten. Hvem kan fungere uten søvn? Problemet er at søvnkvaliteten kan bli dårligere ved bruk av vanedannende sovemedisiner over tid.

I en randomisert studie av eldre voksne med kroniske søvnvansker ga zopiklon mindre dyp søvn enn placebo, altså narremedisin. Det er i stor grad den dype søvnen som gjør at du føler deg uthvilt neste dag. Og fordi medisinen sløver hjernen, husker du kanskje ikke hvor mye du egentlig har vært våken.

Helsedirektoratet har en sterk anbefaling om å bruke sovemedisiner i kortest mulig tid, maksimalt fire uker. Ved bruk over tid mister slike medisiner effekt, og du blir avhengig av å ta dem.

Når du prøver å ta pause eller slutte og får store søvnvansker, angst, høy puls eller et sterkt kroppslig ubehag, er det sannsynligvis abstinenser du kjenner på. Kroppen har vent seg til medisinen og reagerer kraftig når den ikke får den.

Når du tar medisinen igjen og disse symptomene forsvinner, er det ikke fordi medisinen har en effekt, men fordi medisinen behandler abstinensene du får av ikke å ta den. Derfor er det svært viktig at du ikke slutter brått, men oppsøker fastlegen for å få en plan for nedtrapping. Da unngår du stort sett abstinensene. Og siden medisinen har mistet effekten, vil du ikke få det verre. Tvert imot vil du sannsynligvis få det bedre.

Dette kan du oppnå ved å slutte:

• Du kan få en mer skjerpet hjerne som finner ordene lettere og husker bedre.
• Du kan sove bedre og føle deg mer uthvilt på dagtid.
• Du kan orke mer aktivitet og få bedre kroppskontroll.
• Du reduserer risikoen for å falle og for å brekke noe når du faller.
• Du kan føle deg mindre irritert og mindre urolig.

Dette er ikke bare teori, det fungerer også i praksis. I Bærum har vi gjennomført et forbedringsprosjekt på alle sykehjemmene. På et av sykehjemmene reduserte vi bruken av beroligende og sovemedisiner med hele 88 prosent. Da så vi effektene. Beboerne fikk det bedre. De orket å delta i flere aktiviteter. De var mindre urolige. De gikk stødigere. De smilte mer. Og flere sov også bedre om natten. Mange hadde brukt medisinene i årevis.

Tenk om de hadde sluttet tidligere. Da kunne de kanskje klart seg hjemme lenger.

Dette er en oppfordring til deg som bruker sovemedisin fast: Be fastlegen om en plan for nedtrapping. Det kan være avgjørende for at du beholder funksjon, selvstendighet og livskvalitet i årene som kommer.