Er det så ille, da?

Nå er tida for å ta byen tilbake. Nå må vi vise ungdommene våre at det finnes trygge voksne som bryr seg og som er til stede der ungdommene er. Den innsatsen som gjøres av flotte, engasjerte frivillige på kveld og nattestid er ganske formidabel.

Kjennskapen og kunnskapen vi har opparbeidet på ungdomsfeltet er ganske unik. Vi treffer ungdommene på helt andre måter enn andre som også jobber på feltet. Den innsikten vi har baserer seg på ærlige, rare, morsomme, triste, brutale og kreative samtaler og møter.

Vi har snudd ampre stemninger til gode stunder, stoppet gryende slagsmål, trøstet, vasket hender og ansikt, holdt håret borte når noe skulle ut, ringt mamma eller pappa eller en venn, ventet sammen med, plastret, fått klemmer, oppmuntret og delt ut vann, gått runda med de som trengte å holde seg på beina, men var så trøtte, så trøtte.

Man får inntrykk av at det nå er helt vanlig med ran, blod, kniver, slåssing og vold jevnt. Mange mediaoppslag gir inntrykk av at det er «helt vilt» der ute. Det er det ikke. Det er ikke farlig for folk flest å ta seg en bytur.

Vi oppfordrer tenåringsforeldre, tanter og onkler og andre, til å ta seg en vandring eller rulling med natteravner og mc-ravnene. Der får dere selv se hvordan det egentlig står til. Det vi kan lære av alle mediaoppslagene er at sentrum ikke er et sted for ungdommer under 18 på kveldstid, og at det er smart at foreldre har en sunn nysgjerrighet på hvem ungdommen henger med, hvor de er, og hva de gjør. Det er aldri feil å være en tydelig voksen som følger med, og setter grenser, også når det er vanskelig.

Vi er landsbyen som sammen passer på ungdommene i Kristiansand. Vi trenger flere trygge, fornuftige og tydelige voksne på laget! Er du en av dem?