Oppdatert:21 sekunder siden
Debatten om «uvurderlige dannelsesreiser» har tatt fart igjen, nå sist i Lister24s leder, og med rette. Når vi ser på kostnadene ved å sende ungdommer på utenlandsreiser som skal formidle demokrati, kultur og menneskelig forståelse, må man stille seg spørsmålet om vi faktisk får mest mulig ut av hver krone. Med transportproblemene gjennom Hormuz kan verden stå på randen av en energikrise få vil snakke høyt om. I en tid der flere land allerede er tvunget til drivstoff rasjonering, er det ikke tiden for å ta ekstrakostnader som ikke er en del av kommunens primæroppgaver.
En sunnere kommuneøkonomi kan derimot være det beste verktøyet vi har mot politisk ekstremisme.
La oss ta et historisk tilbakeblikk.
Forløpet til at Hitler kom til makten var at landet lå økonomisk i ruiner, mye som følge av gjeldsforpliktelser knyttet til krigsreperasjoner pålagt av seierherrene etter første verdenskrig. I den dyrtiden bygde regimet arbeidsleirer for å få de kriminelle til å gjøre opp for seg uten at de skulle belaste staten i samme grad. Det var foranledningen og årsaken til teksten «Arbeit macht frei» over porten til det som senere ble kjent som en av dødsleirene, der ubegripelig mange mennesker ble institusjonelt avlivet.
Hvor var de kritiske stemmene på den tiden?
Vel, hvor er de kritiske stemmene i dag til Eutanasi-programmet i Canada, Spania, BeNeLux og Australia?
Hvor er kritikken mot forslaget om legalisert abort fram til fødsel i Storbrittania?
Skal man få ungdommene til å brekke seg av kvalme over tidligere tiders menneskerettighetsbrudd, holder det å ta en tur til arkivet i Kristiansand.
Motstandsfolkene som var innom der ble avhørt under tortur, før mange ble fraktet videre til konsentrasjonsleire på kontinentet.
Kjenner man ikke historien risikerer man å gjenta den.
Ungdommene i dag burde kanskje heller få en innføring i kostnadsrammene for gjennoppbygging av Ukraina etter at Natos linje i to år har vært ingen dialog med Russland, men at «våpen er veien til fred»?
Det er ingen tvil om at danning er viktig. Hat og antisemmetisme har igjen blusset opp. Jøder føler seg utrygge og må skjule sin identitet i det offentlige rom. Elevene trenger også å lære om andre kulturer, demokratiske prosesser og historiske sammenhenger. Men er det nødvendig at dette skjer på en dyr reise til utlandet? Svaret gir seg selv.
Tenk på potensialet i lokal undervisning. Ved å bruke ressurser på å styrke skolens fagmiljø, invitere eksperter, bruke digitale verktøy og organisere lokale prosjekter, kan vi gi elevene en like god, om ikke bedre, danning. En digital reise til et museum i utlandet gir en mye mer tidseffektiv læring uten fordyrende reisetid.
En mer robust økonomi er ikke bare en regnskapspost; det er en demokratisk nødvendighet. Kommunen har viktigere forpliktelser i skole, helse, omsorg og infrastruktur.
Historisk sett har det vist seg at når folk føler seg trygge og har tillit til offentlige tjenester, er de mindre mottakelige for populistiske og ekstreme budskap. En svak kommuneøkonomi, derimot, skaper usikkerhet, kutt i viktige tjenester og en følelse av at systemet svikter. Det er i slike tider at velgerne ofte vender seg til ytterkantene i det politiske spekteret. De søker svar hos de som lover raske løsninger, selv om disse løsningene ofte er urealistiske eller skadelige.
Ved å prioritere sender kommunestyret et klart signal om at de tar ansvar for fremtiden.
Kjell Arild Hornung,
Godt hjulpet av Lumo AI





English (US)