Er de eldre i Rogaland mindre engasjert i barn og unge enn andre steder i Norge?

GJESTEKOMMENTAR: Som Toril Hagen påpeker, vil kuttene Stavanger vurderer i finansieringen av små sykehjem med fine naturområder gå utover både den fysiske og psykiske helsen til beboerne. I stedet for å isolere eldre i sterile bygninger, hvorfor ikke samlokalisere eldreomsorg med barnehager?

Det å samlokalisere eldreomsorg med barnehager er en trend i flere land, skriver Natalia Ingebretsen Kucirkova Foto: Shutterstock

Dette er ikke en hvilken som helst idé. Forskning viser at fordelene av såkalte «intergenerasjonale sentrene» kan være betydelige. I USA, Japan og Storbritannia har program som bringer barn og eldre sammen vist målbare fordeler. Barn lærer empati og sosiale ferdigheter, mens eldre får mer mental stimulering og mindre ensomhet. I intergenerasjonelle sentrene har bevisste designet for inkludering gjort både kognitiv og emosjonell forskjell.

Eldre får økt selvfølelse, bedre humør, følelse av nytte. Aktiviteter kan være enkle: lesing sammen, historiefortelling, matlaging, hagearbeid, kunst, musikk. Og interessant nok, det som beboerne av slike sentre verdsetter mest, var felles kreative aktiviteter, matrelaterte prosjekter og uteaktiviteter.

Eldreomsorg og barnehage vegg i vegg

Mange barnehager ligger allerede i grøntområder med lekeplasser nær naturområder. Sentrene som har prøvd på intergenerasjonelle programmer viser også lavere kostnader ved deling av ansatte og ressurser. Har politikerne vurdert, i stedet for bare å se på hvor mye vi kan spare ved å legge ned små sykehjem, hvor mye vi kunne tjene på å samle eldre og barn i felles områder?

Det å samlokalisere eldreomsorg med barnehager er en trend i flere land. Ta Perley Health Intergenerational Child Care i Canada som eksempel. De er en av de første «intergenerasjonale senter» i Canada, og jeg har med stor interesse fulgt deres fundraising kampanje. Modellen kombinerer tidlig barneomsorg med senioromsorg, spesielt for personer med demens.

Som et prosjekt ved Bangor University i Storbritannia viste, kan selv noen få dager med interaksjon mellom endre og barn gjøre stor forskjell. Seks barnehagebarn tilbrakte tre dager på et dagsenter for eldre. De eldre ble mer livlige og sosiale, mens barna utviklet empati og selvtillit gjennom felles lek og oppmerksomhet.

På landsbasis er mange eldre aktive frivillige i barns liv. Senter for et aldersvennlig Norge og Frivillighet Norge viser at andelen frivillige mellom 67 og 79 år har økt fra under 40 prosent i 1998 til rundt 60 prosent i 2023. Mange eldre hjelper allerede til med leksehjelp eller trygg skolevei.

De yngre søker eldre mennesker

I hvilken grad engasjerer eldre seg med barn i Rogaland? Ingen vet, så vidt jeg vet er dette ikke forsket på.

For noen år siden prøvde jeg å organisere programmet «Les for meg» på Sandnes bibliotek. Ideen var at frivillige, typisk eldre, leser bøker for barna på biblioteket, at de kan ha en felles lesestund mens foreldrene slapper av. Så mange familier meldte seg når jeg reklamerte aktiviteten at jeg måtte sette opp venteliste. Mange var villige til å kjøre barna fra Stavanger til Sandnes for å gi barna en 20 minutters leseøkt på biblioteket. Men jeg manglet frivillige, og slet nesten ut de få jeg jobbet med gjennom Røde Kors.

På bestemor.no, en plattform som knytter unge familier til eldre, fant jeg rundt 163 familier som søkte en «bestemor» for barna sine i Rogaland, men ingen tilgjengelige eldre som meldte seg for å bli matchet. Tanken til bestemor.no er å være en toveisbro, men i praksis viser det bare én aktiv side.

Er dette en Rogalands-fenomen? Det vet jeg ikke, men det jeg vet, er at vi har en unik sjanse til å være virkelig innovative i Stavanger og skape en konkret, fungerende modell som samler eldre og barn.