«Enormt medietrykk» i Høiby-saken: Frykter navn og bilder kommer ut

– Medietrykket har vært enormt, og det kommer sikkert til å bli det fremover òg, sier Mette Yvonne Larsen, bistandsadvokat for den såkalte Frogner-kvinnen.

Saken mot Marius Borg Høiby skal gå fra tirsdag til fredag i syv uker. Søndag ble han pågrepet for fjerde gang siden saken mot ham startet i august 2024.

29-åringen må svare på påstander om 38 ulike lovbrudd i tiltalene mot ham. Det inkluderer vold i nære relasjoner, én voldtekt med samleie og tre voldtekter uten sameleie. Ifølge tiltalen var kvinnene ute av stand til å motsette seg fordi de ikke var våkne.

Høiby nekter straffskyld for de mest alvorlige punktene i tiltalen, har hans forsvarere sagt.

Fem rettssaler

Saken er krevende for de fornærmede, også fordi medietrykket er så stort, sier bistandsadvokatene.

– Mediebelastningen i denne saken er særdeles tung, og det gjør det til en ytterligere belastning for dem, sier Heidi Reisvang, bistandsadvokat for tre av kvinnene.

Oslo tingrett har satt av hele fem saler i Oslo tinghus, i tillegg til hovedsal nummer 250. Det er satt av egne saler til publikum, utenlandske medier og områder til medias direktesendinger fra retten.

– Den offentlige interessen og medietrykket er større enn vanlig, også fra internasjonale medier, sier Markus Iestra, senior kommunikasjonsrådgiver i Oslo tingrett.

24 utenlandske medier

I domstolen er de særlig bevisst på at de håndtere et høyere trykk knyttet til adkomst og sikkerhetskontroll.

– Vi har akkreditert 200 journalister til saken og har også tilrettelagt for at publikum kan følge saken fra rettssalen eller en overføringssal i tinghuset, sier Iestra.

26 norske medier har fått 132 plasser, 6 medie- og produksjonsselskaper har fått 16 plasser, og 24 utenlandske medier har fått 46 plasser.

Mette Yvonne Larsen frykter spesielt at publikum eller utenlandsk presse skal publisere navn eller kompromitterende bilder av fornærmede.

– Jeg er veldig kritisk til det. Det er mange som vi ikke kjenner til som skal akkrediteres. Ikke vet vi hvem de er og ikke vet vi om de har sin egen redaktørplakat, sier Larsen.

Alt fra indiske til svenske medier vil være til stede.

Avslag for manglende etikk

Flere medier fra blant annet Tyskland og Nederland har fått avslag på å være til stede under de delene som føres for lukket rett. Årsaken er at de ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger om hvilket etisk eller juridisk regelverk de er bundet av.

Hele saken vil kun videooverføres til en liten gruppe politietterforskere som følger saken på Sentrum politistasjon i Oslo.

Tingretten vil ikke gjøre videooverføring av rettssaken tilgjengelig for publikum andre steder enn i Oslo tinghus. Det har fått flere medier til å reagere på manglende åpenhet og innsyn, skriver Medier24.

Lukket rett

Redaktørforeningen mener det er positivt at mange vil følge saken.

– Når Norges mest offentlige familie er involvert i en sak så er så det viktig at publikum vet at han som er tiltalt ikke vurderes noe strengere enn andre, og heller ikke mindre strengt, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Selv om hovedregelen i domstolen er at forhandlingene skal gå for åpne dører for å sikre offentlig kontroll og ytringsfrihet, har Oslo tingrett besluttet omfattende begrensninger.

Retten begrunner dette med hensynet til de fornærmedes privatliv, ettersom saken omhandler alvorlige sedelighetsforhold og svært intime detaljer.

Det er besluttet lukkede dører under flere av de fornærmedes forklaringer og ved fremvisning av sensitivt bilde- og videomateriale.

En sentral årsak til innstrammingen er frykten for at lydopptak og sensitiv informasjon skal spres ukontrollert på sosiale medier.

Retten frykter også at aktørene vil legge bånd på seg og ikke forklare seg fritt dersom de vet at forklaringene tas opp og kan publiseres.

Det er statsadvokat Sturla Henriksbø som fører saken for politiet. På slutten av saken vil han komme med sin påstand om straff.

– Er det aktuelt å gi noen strafferabatt for medieuttrykket?

– Det er skyldspørsmål som er i fokus for oss, og så vil vi komme tilbake igjen til hva som eventuelt er relevant i straffeutmålingen når vi nærmer oss slutten av hovedforhandlingene, sier Henriksbø.