Enken med eneboligen vil trolig si ja til eiendomsskatt hvis hun er sikret en sykehjemsplass

DEBATT: Det er selvsagt lett på prinsipielt grunnlag å argumentere mot det å måtte betale eiendomsskatt. Hvorfor skal man skatte for å være i besittelse av en eiendom som er ervervet med beskattede penger?

Eiendomsskatten tar på ingen måte knekken på vanlige folks økonomi. Foto: Fredrik Refvem

Til tross for denne besynderlighet har  Stortinget gitt kommunene  muligheten til å medfinansiere sine tjenester via eiendomsskatt, en mulighet Stavanger kommune har benyttet seg av i hvert fall siden kommunesammenslutningen med Hetland og Madla i 1965.

Det eneste parti i Stavanger som tidligere har vært motstander av eiendomsskatten er Fremskrittspartiet. Til tross for motstanden har partiets oppslutning vært moderat.  Ved kommunevalget i 2011 fikk partiet  13,9 prosent av stemmene,  en oppslutning som siden jamt og trutt har sunket til 8,8 prosent ved valget i 2023. Vi kan trygt fastslå at det ikke er noe folkekrav at skatten skal fjernes. Stavangers innbyggere har avfunnet seg med eiendomsskatten som finansieringskilde. Høyst sannsynlig fordi de ser de får noe igjen i andre enden.

Småpenger og småpenger...

Eiendomsskatten tar på ingen måte knekken på vanlige folks økonomi. Motstanderne av skatten trekker alltid fram den stakkars ubemidlede enken som sitter med en enebolig. Hvis den samme enken har valget mellom å slippe å betale eiendomsskatt, eller å få en sykehjemsplass hvis hun får behov for dette, tror jeg svaret gir seg selv. Dette er jo en helt reell problemstilling i dagens Stavanger hvor kommunedirektøren i årets budsjettforslag innstiller på å legge ned 96 sykehjemsplasser som et ledd i få kommunens økonomi til å gå rundt.

Tilhengerne av å skrote eiendomsskatten argumenter med at det tross alt er småpenger vi snakker om. Kommunedirektøren foreslår å kutte 322 millioner kroner i 2026. Da blir det feil å karakterisere 250 millioner kroner som småpenger.. Sammenligner man derimot beløpet med kommunens gjeld,  blir det mer hold i påstanden.

Stavanger kommune har i dag en gjeld på over 10 milliarder kroner, en gjeld som i det vesentligste er pådratt gjennom de siste 30 år. Alle partiene har her sine svin på skogen, men Høyre som har hatt ordføreren i 26 av de siste 30 år har et spesielt ansvar. Når en kommune tar opp gjeld er det for å finansiere overforbruk. Derved innsnevres handlingsrommet for fremtidige politikere.

Gigantiske summer i renter og avdrag

For Stavangers vedkommende innebærer fortidens overforbruk at kommunen i 2025 har måttet betale 900 millioner kroner i renter og avdrag. Jeg gjentar, ni hundre millioner kroner. Dette opplyste kommunedirektøren på et av Kåkånomics arrangementer. Når utgiftene til renter og avdrag er nesten tre ganger så store som det kommunedirektøren foreslår å kutte i utgifter til neste år, må alle og enhver innse at kommunens økonomi er i et alvorlig uføre.

I sitt budsjettforslag for 2026 fastslår kommunedirektøren at kommunens  gjeld vil øke de kommende årene og følgelig ytterligere innsnevre handlingsrommet til fremtidens politikere. Hvordan tror dagens politikere at kombinasjonen økt gjeld og redusert inntektsgrunnlag vil se ut når byens historie skal skrives ?