1 month ago
21
Mandag kveld ble den russiske tankbåten «Vladimir Ruanov» observert vest for Måløy. Båten lå helt i ro med utsikt rett mot Forsvarets radar på Kvalheimsfjellet.
Siden Forsvaret arbeider med oppgraderingen av radaren, var det flere som ringte inn til lokalavisen Fjordenes Tidene for å tipse om den mistenkelige observasjonen.
– Skipet meldte om maskinproblemer, og har sagt at de skal ordne maskinen selv, sa vaktleder Silje Berger på avdeling for miljøberedskap i kystverket til lokalavisen.
Tirsdag ettermiddag har fortsatt båten motorproblemer og ligger nå vest for Møre og Romsdal.
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) følger situasjonen nøye, og har sendte et kystvaktskip i området hvor tankbåten ligger.
Dette er bare en av mange eksempler på at etterretningstrykket mot Norge har økt kraftig de siste årene. Både Forsvaret og PST tar slike observasjoner på dypeste alvor.
Spesielt er det nå rettet fokus og mistanke om ulovlig overvåking fra russiske fartøy som seiler langs kysten.
Dette har igjen ført til at regjeringen nå gjør ytterligere innstramminger for russiske fiskefartøy.
Ulovlig aktivitet
Dette gjelder med virkning fra torsdag første august.
– Ja, nå har vi annonsert en tydelig skjerpelse av regelverket. Det er jo allerede sånn at man bare kan gå til havnene i Tromsø, Balsfjord og Kirkenes. Nå legger vi noen ytterligere begrensninger, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Formålet med innstrammingene er å redusere muligheten for fiskefartøy å bruke de tre havnene til uønsket eller ulovlig aktivitet.
– Man kan maks ligge i fem dager og bare ligge på bestemte områder. Kontrollen både fra politi, PST og tollmyndighetene vil strammes til fordi vi vet at det foregår mye fordekt russisk etterretning i Norge. Vi prøver nå å redusere mulighetene for det, sier Barth Eide.
– Hvor omfattende er denne etterretningsvirksomhet fra russiske fartøy?
– Vi vet at det er mange forsøk på det. Det ligger også litt i sakens natur at vi ikke snakker så veldig detaljert om dette, men vi vet at det forekommer. Våre sikkerhetstjenester følger også nøye med på dette, forteller utenriksministeren.
Markant nedgang
I Kirkenes har man de siste årene merket en markant nedgang i antallet russiske fartøy.
– Det siste normalåret før pandemi og krig i Ukraina, hadde Kirkenes havn 490 anløp av russiske fartøyer. I 2023 var tallet falt til 339. Reduksjonen har fortsatt i 2024. Så langt i år har vi hatt 105 anløp av russiske fartøyer, sier Terje Jørgensen, havnesjef i Kirkenes Havn.
Det samme gjelder for Tromsø der havneanløpene også har gått betydelig ned.
I 2014 ble det registeret 268 russiske fartøy. Så langt i år er tallet 87.
Både i Tromsø og Kirkenes forholder man seg til de skjerpelsene som nå kommer fra regjeringen.
– Vi jobber tett sammen med både politi, toll og PST. Når det gjelder innstramningen av antall dager, så hjelper dette oss med å rapportere om forhold som ikke er i henhold til bestemmelsene.
– Til nå har det vært slik at fartøyene ikke skulle være lengre enn nødvendig, noe som fra vår side har vært vanskelig å vurdere, sier Knut-Ivar Bendiksen, kommersiell og operativ direktør i Tromsø Havn.
Økt kontroll
I Kirkenes, som også er nærmeste nabo med den russiske grensen på Storskog, har man merket økt aktivitet fra de ulike kontrollorganene.
– Jeg er kjent med at politiet har store ressurser i vårt område. Det har også aktiviteten og bemanningen til tollvesenet gjort etter at sanksjoner mot russiske fartøyer ble innført, sier Jørgensen.
Nedgangen og innstramningen mot russiske fartøy merkes nå godt økonomisk ved flere norske havner. I tillegg er det mekaniske verksteder langs kysten som opplever stor nedgang i omsetningen.
– I Kirkenes havn jobber vi nå hardt med å utvikle nye markeder og næringer til erstatning for næringsvirksomhet i Sør-Varanger som går tapt når anløp fra russiske fiskefartøyer er i ferd med å forsvinne, sier Jørgensen.
– Hvilke tiltak vurderes nå?
– På kort sikt legger vi mye ressurser i å utvikle Kirkenes og Øst-Finnmark som cruisedestinasjoner. På lengre sikt er utvikling av Kirkenes som omlastingshavn av gods som transporteres gjennom den nordlige sjørute et satsingsområde, forteller havnesjefen.
Savner tiltak
Han savner en ny arktisk strategi fra statlige myndigheter etter at krigen i Ukraina har endret de internasjonale forholdene i Arktis.
– USA har kommet med en ny strategi, men vi kan ikke se at norske myndigheter har tydeliggjort reviderte mål for utviklingen i Arktis. Helt konkret lurer vi på hva regjeringen mener om de klare fordelene Norge vil oppnå dersom hovedhavn for omlasting av gods i Arktis ligger på norsk jord, forteller han.
Det er kun havnene i Tromsø, Balsfjord og Kirkenes som nå kan ta imot russiske fartøy.
Alle andre havner er stengt for dette.
– Hvis det foregår en form for skjult etterretning fra russiske fartøy. Hvorfor er havnene i Tromsø, Balsfjord og Kirkenes fortsatt åpne?
– Vi har et langvarig fiskerisamarbeid med Russland. Vi har et ansvar for en felles fiskeristamme. Torskestammen i Barentshavet er en av de best forvaltede i verden, og den forutsetter at de landene der fisken svømmer, samarbeider, sier Barth Eide.
– Vi ønsker å opprettholde en viss adgang til norske havner for å lande fisk, eller for å utføre reparasjoner. Men nå strammes vi dette ganske kraftig inn, og det mener vi er riktig gitt utviklingen både globalt og i vårt nærområde, sier utenriksministeren.
English (US)