3 weeks ago
49
I 2012 gikk Kjetil Nerland til fastlegen for å ta en helsesjekk. Der skulle han blant annet ta en blodprøve for å se hvordan det sto til med hjertet.
Men uten at Kjetil visste det, huket også legen av en annen rute i skjemaet som ble sendt til laboratoriet.
Resultatene av blodprøven skulle senere vise seg å være helt avgjørende.
– Det var jo et sjokk, forteller Nerland om da han fikk diagnosen.
– Tabubelagt
For blodprøven som ble tatt ved en tilfeldighet, viste seg å ha forhøyet nivå av PSA. Dette står for prostata spesifikt antigen, og kan bety at du har prostatakreft.
Det var tilfellet for Nerland, som på dette tidspunktet nettopp hadde fylt 50 år.
– Det er en veldig tabubelagt sykdom, og det er ofte at menn ikke tør å snakke om det.
Men prostatakreft er en av de dødeligste kreftsykdommene for menn i Norge, med over 1000 dødsfall i året. Nerland understreker derfor viktigheten av å snakke om det.
– Når det er snakk om både impotens og inkontinens, så stopper det litt opp for oss menn.
Vil bli best i verden
Da helseminister Jan Christian Vestre (Ap) la frem regjeringens kreftstrategi for de neste ti årene, var et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft et av målene.
– Norge har alle forutsetninger til å bli best i verden, og det er den ambisiøse planen vi legger opp til, sa helseministeren til TV 2.
Denne uken startet arbeidet med den første pilotstudien opp på Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog.
Det skal etter planen føre til at alle menn i Norge skal få tilbud om den samme blodprøven som legen til Kjetil Nerland tok ved en tilfeldighet.
– Dette er virkelig en milepæl, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
– Vill-screening
Å ta en PSA-test i dag er allerede utbredt. Men det finnes ingen organisering rundt det. Det håper et nasjonalt screeningprogram å gjøre noe med.
– 400.000 menn tar en PSA-test årlig. Men det er det vi kaller vill-screening. Vi har ingen oversikt over hva slags informasjon disse mennene får, hvem som tester seg og hvor effektivt det er, sier Kirsti Aas.
Hun er lege og forsker og skal lede pilotstudien ved Ahus.
– Vi tror at vi kan bruke PSA-testen mer målrettet og på en mer effektiv måte, sier Aas.
– Kunnskapsløst
Det er imidlertid uttrykt skepsis til at et nasjonalt screeningprogram vil føre til overbehandling.
– Dette synes jeg er kunnskapsløst av Vestre, sier lege og professor ved Universitetet i Oslo, Mette Kalager, til Aftenposten.
Hun mener at man gjennom et slikt program vil påvise kreft hos pasienter som aldri ville fått symptomer, eller dødd av kreften.
– En sunn skepsis er på sin plass her, svarer Aas på kritikken som blant annet Kalager har kommet med.
Hun mener imidlertid at organisert testing vil være mer effektivt enn slik man holder på i dag.
– Hvis vi påviser kreft i prostata hos en mann er det ikke gitt at de trenger behandling. Mange vil kun få tilbud om overvåking for å se om kreften utvikler seg, sier Aas.
Vil redde liv
Styreleder i Prostatakreftforeningen, Daniel Ask, mener det foregår langt mindre overbehandling i dag enn man så tidligere.
De er derfor svært fornøyd med at man nå kommer i gang med en pilotstudie.
– Dette er fantastisk, og noe vi har ventet utrolig lenge på, sier Ask.
Stenstadvold Ross og Ask håper at innføringen av et nasjonalt screeningprogram vil være med å redde liv.
De to kreftforeningene har begge finansiert pilotstudien ved Ahus.
– Håpet er å oppdage kreft tidlig, og samtidig gjøre det så presist som mulig slik at man unngår overbehandling, sier Stenstadvold Ross.
Endelig kreftfri
I dag er Kjetil Nerland blitt 61 år, og er kreftfri. Men det har kostet. Kroppen har vært gjennom en lang rekke behandlinger.
– Men alt i alt så er jeg nok sprekere nå, enn jeg var for tolv år siden, sier Nerland.
Han priser seg lykkelig over at fastlegen bestemte seg for å teste han for prostatakreft.
– Det er jo nokså sikkert at jeg ikke ville vært i live uten den avgjørelsen.
English (US)