En tikkende bombe i svømmehaller

Vi tar for gitt at norske myndigheter kan leve med dette, skriver kronikkforfatterne. Foto: Sara Johannessen Meek/NTB

Det er smått utrolig at det å oppholde seg i norske svømmehaller kan knyttes til farer for alvorlige helseplager.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Rapportene om økende luftveisplager blant svømmere, bassengbrukere og ansatte kan knyttes direkte opp til kombinasjonen av klorholdige gasser og dårlig ventilasjonssystem. Det er på høy tid at fokuset vris fra 60-tallets ventilasjonskonsept, til å sette brukernes helse i sentrum ved all drift og utvikling av norske svømmehaller.

Det er nærmest smått utrolig at det å oppholde seg i norske svømmehaller kan knyttes til farer for alvorlige helseplager og nedsatt livskvalitet. Strengt tatt burde dette ikke være en reell bekymring blant innbyggerne i en av verdens rikeste land. Dessverre frykter vi at problematikken er reell.

Det er med forferdelse at vi sist uke leste om Paul (84), som etter to tiår som ildsjel og ansatt ved Grimstad svømmehall, nå sitter igjen med langvarige helseproblemer som knyttes direkte til langvarig eksponering av klorgass.

Vi er dessverre ikke overrasket. Det er på høy tid at vi slår alarm om norske svømmehaller og helserisikoene knyttet til å langvarig opphold i disse.

Utbredt luftveisplager blant svømmere

En fersk undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) viser at klor kan være en helserisiko for svømmere og ansatte i svømmehall. Våre undersøkelser viser at 60–70 prosent av aktive svømmere har ømfintlige luftveier. En annen undersøkelse av NIH har avdekket at 30 prosent av svømmere i aldersgruppen 12–14 år har anstrengelsesutløst astma. Disse tallene øker drastisk jo eldre svømmerne blir. Blant landslagssvømmerne har 80 prosent ømfintlige luftveier, mens 50 prosent er blitt diagnostisert med astma.

Samtidig ser vi også at mosjonister, barn og andre grupper som bruker innendørs svømmebasseng, utvikler luftveisplager som knyttes direkte til inneklimaet i hallene. De samme utfordringene gjelder for ansatte i svømmehallene.

Årsaken er at vannet renses med klor. Når klor reagerer med hud, hår eller svette fra menneskekroppen, dannes blandinger av klor og organiske materiale, blant annet trikloramingass, som irriterer øynene og luftveiene. Denne gassen går fra bassengvannet over i romluften, og vil finnes i luften som svømmere og ansatte puster inn. Gassen er tyngre enn luft, og konsentrasjonen er på sitt høyest rett over vannflaten, altså i svømmernes pustesone.

Tradisjonell teknologi ikke lenger godt nok

En annen viktig faktor er ventilasjonssystemene ved de fleste svømmehallene. Brukernes behov for frisk luft og betydningen av stoffer som stammer fra bassengvannet, har dessverre ikke vært vektlagt godt nok.

Svømmehallene har tradisjonelt sett blitt utformet for å kontrollere temperatur og fuktinnhold i romluft, og dermed unngå kondens på vinduer og skade på bygningens konstruksjon. For å redusere fordamping og energibehov er svømmehaller ofte konstruert slik at ventilasjonsluft ikke føres ned mot vannflaten, hvilket hadde vært mest gunstig ut fra behovet for godt inneklima for brukere og ansatte i svømmehallen.

Det har også vært en innarbeidet praksis at ventilasjonsluften i en svømmehall resirkuleres i sin helhet utenfor åpningstid, og på den måten bidra til å redusere kostnader knyttet til oppvarming av friskluft. Dette fører til en opphopning av luftforurensningene innendørs.

Løsninger som ivaretar helse

Norsk og internasjonal forskning på inneklima i svømmehaller har ført til en ny forståelse for inneklimaets betydning for helse og velvære. Ny teknologi er utviklet, og en moderne svømmehall skal alltid ha en andel friskluft tilført.

Blant annet har et innovativt ventilasjonssystem, utviklet av inneklimaforskere og ingeniører fra NTNU og COWI, vist at det er mulig å begrense innhold av trikloraminer i romluft i svømmerens pustesone. Systemet kan gi bedre inneklima uten at energikostnaden øker, forutsatt at riktig teknologi brukes. Det nye ventilasjonssystemet er utprøvd og funksjonelt, men det er ikke undersøkt om det har effekt på helsen til brukerne av svømmehallen.

Parallelt jobbes det nå for å sette i gang et forskningsprosjekt som skal teste om det nye ventilasjonssystemet har effekt på prestasjon og helse. Blant annet vil det bli gjort målinger av lungefunksjonen og betennelsesmarkører i lungene, blod og urin før og etter en intensiv svømmetest hos aktive svømmere og mosjonister.

Gjennom dette tilgjengeliggjøres også kunnskapen til det beste for eiere og brukere av svømmehaller i Norge.

Kritisk funksjon for befolkningen

Svømmehallen er en trenings- og konkurransearena for idrettsutøvere av vannidretter, men i langt større grad en arena for vanntilvenning for små barn, svømmeopplæring, mosjon og velvære for hele befolkningen.

Utviklingen av norske svømmehaller må derfor drives frem basert på kunnskap, med den beste tilgjengelig teknologi og med fokus på brukerne. Alle skal kunne føle seg trygge på at det er trygt å oppholde seg der. Vi kan derfor ikke akseptere at barn, ungdommer og godt voksne mennesker risikerer langvarige helseplager som skyldes bruk av svømmehaller. Vi tar for gitt at heller ikke norske myndigheter kan leve med dette.