En stor frykt blant lærere er å bli stempla som rasist

En sånn frykt kan fort gjøre det lettere å skygge unna de vanskelige temaene. Men dersom vi ønsker et samfunn som tar på alvor den utviklingen vi ser blant annet i norske klasserom, må vi tørre å stå i de vanskelige samtalene, de vanskelige klasseromssituasjonene og de mellommenneskelige spagatene som lærer-elev-relasjoner gjerne kan by på.

Mandag ble det kjent at 37 lærere ved Oslo katedralskole tildeles ytringsfrihetsprisen Fritt Ords Honnør. Bakgrunnen er en kronikk lærerne skrev i vår, hvor de retter oppmerksomheten mot problemstillinger som lærere stadig møter: Hvordan undervise kontroversielle tema?

I løpet av det siste året har flere rapporter pekt på skolen som kanskje den viktigste arenaen for å møte udemokratiske holdninger. Her kan man eksempelvis trekke fram NOU 2024:3 “Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet” og rapporten “Strukturell rasisme i Kristiansand kommune”, som begge kom i mars 2024. Dersom skolen er et av de viktigste svarene på problemstillingene som løftes fram, trenger vi også lærere som kan stå trygt i undervisningssituasjoner om sensitive tema. Her er de 37 lærerne ved Oslo katedralskole forbilder, og vi applauderer at disse fikk tildelt Honnør fra Fritt Ord.

Lærerne uttaler at de «balanserer på en knivsegg». Når skoleåret startes er det som alltid mange forventninger til det som skal skje i norske klasserom. Foreldre, skoleledere, elever og samfunnet utenfor har meninger om hva som skal undervises og hvordan dette skal foregå. Prisvinnerne peker på utfordringer ved å bruke primærkilder, skuespill, litteratur i klasserom hvor innholdet skildrer rasisme. De peker på frykten for å bli filmet og publisert i sosiale medier. Når slike undervisningssituasjoner trekkes ut av kontekst, vil det kunne oppstå ubehagelige situasjoner, slik som også lærerne fra Oslo katedralskole opplevde. Fritt Ord hedrer lærerne for å skape debatt rundt spørsmål som: Hvordan skal man undervise om kontroversielle temaer? Hvordan kan man skape dialog der man er grunnleggende, rivende uenige? Hva skal til for å trene unge mennesker til uenighetsfellesskap snarere enn polariserte debatter?

Vi som jobber i Dembra, jobber tett på skoler i deres arbeidshverdag. Vi møter elever som uttrykker hvordan de opplever skolehverdagen, ordbruken og holdninger de møter i skolen. Vi møter også dedikerte lærere som navigerer i dette landskapet som til tider kan føles som et minefelt. En stor frykt blant lærere er å bli stempla som rasist.

Som samfunn må vi ha tillitt til jobben som skjer i klasserommet og ellers på skolen. I tillegg må vi støtte opp under undervisningen som tar for seg kontroversielle og sårbare tema. I Dembra sier vi gjerne at vi må ha «kultursensitivt mot» i møte med utfordrende undervisningssituasjoner. Vi skal med andre ord ikke ha berøringsangst. Vi i Dembra står klare til å støtte skoler i å bygge demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Et gratis lærerkurs om undervisning i kontroversielle tema, som vi arrangerer i september, er ett av flere tilbud vi har.

Igjen vil vi gratulere dere 37 lærerne fra Oslo katedralskole, for at dere står stødig i et turbulent landskap, og viser samfunnet rundt dere at det ikke er noen vei utenom de vanskelige temaene. Rasisme finnes. Rasisme finnes i skolen. Og det skal vi ikke finne oss i.