En oransje langspurt

Hva kommer du til å savne fra USA?

Jeg løper på en tredemølle mens jeg tenker på dette spørsmålet. Det er jo et vanlig spørsmål når et opphold går mot slutten, og ganske mange har spurt om det i det siste.

«Denne første bolken er 7 minutter!» roper instruktøren.

«Øk til push-fart. Dette skal være anstrengende!»

Loser i løping

Jeg liker ikke å løpe. Selvtilliten min når det gjelder idrett har aldri vært høy. Som barn var jeg langsom, lubben og klossete. Sjanseløs i håndball og helt uaktuell i friidrett.

Det er fortsatt ikke aktuelt å ta en løpetur med venninner. Jeg kommer heller aldri til å melde meg på Holmenkollstafetten eller, gud forby, New York Marathon. Jeg er en «loser» i løping.

Men her på dette treningssenteret, 500 meter fra der jeg bor, har jeg funnet noe jeg kommer til å savne fra USA.

«Tove har funnet oransje!» roper instruktøren.

Jeg ser på navnet mitt på skjermen over tredemølla. Den har nettopp skiftet farge fra grønn til oransje.

Det betyr at jeg løper med over 83 prosent av makspuls. Det er jo egentlig fordi jeg er i nokså dårlig form. Men siden målet med denne intervalltreningen er å slite i mange nok minutter i den oransje pulssonen, er det jo en seier bare å komme dit.

Oransje tider

Jeg kommer til å savne den oransje mestringsfølelsen fra disse siste årene i USA.

De har jo på mange måter vært en oransjeperiode i amerikansk historie. Det har liksom vært nesten-alarm hele tiden.

Hvis man er på rødt nivå når det er krig, ligger vel USA på oransje sånn omtrent. Og noen forbinder denne fargen med en mann vi hører om på nyhetene hver dag.

For meg har det oransje treningssenteret i alle fall vært en slags redning. Her har jeg funnet endorfiner før harde arbeidsdager og utviklet en treningsglede jeg ikke har hatt før.

Roing som meditasjon

Det er ikke bare tredemøller her. De har også romaskiner med vanntank. Også der kan en nå den oransje pulssonen om en står på litt.

På en sånn romaskin kan man også meditere på et vis. Jeg er dårlig til å slappe av med vanlig meditasjon.

Men noen ganger har det vært digg å fossro vekk fra alt sammen: De sinte e-postene om at jeg er en udugelig journalist, de slitsomme tankene om alt jeg burde ha forstått og rapportert om, den utmattende følelsen av at amerikanerne seiler rundt langt ute på havet uten å bli enige om verken kursen eller hvor de skal legge til.

Introvert lytting

Hver treningsøkt på dette senteret består av intervalløping, roing og styrke. Det er mye å passe på og helt umulig å snakke med den ved siden av deg.

Det passer meg utmerket. Jeg kan ikke fordra når folk snakker mens de trener. Selv har jeg aldri vært i stand til det, så andpusten som jeg blir. Dessuten er jeg ganske så introvert, og det har blitt verre med årene.

Jeg gruer meg alltid til å gå bort til fremmede og høre hva de tenker om et eller annet tema.

På treningssenteret trenger jeg ikke å snakke med noen. Men før timene er det mange som snakker med hverandre. Ved garderobeskapene går det an å lytte til andres samtaler og plukke opp stemningen her på vestkanten i Washington.

Arbeidsledige treningsvenninner

Det er flest kvinner fra 30–50 som går her. I det siste har mange av dem snakket med hverandre om jobbene de har mistet i det offentlige.

«Jobbet du i utdanningsdepartementet?» «Med inkluderingsprogrammer, sier du?» «Jeg jobbet i bistandsdirektoratet.» «Vi måtte gå dagen.»

Jeg er ganske sikker på at det er flest kvinner i offentlige etater som er blitt arbeidsledige etter oppsigelseskampanjen til Elon Musk.

I det stille har jeg begynt å forske litt på dette.

Energisk 79-åring

Det er sju år siden sist jeg flyttet hjem fra USA. Mye har skjedd i disse årene. Men i Det hvite hus sitter den samme presidenten nå som i 2018.

Donald Trump holder seg uforskammet godt. Det virker noen ganger som han har mer energi nå enn han hadde for sju år siden. Det er imponerende, for mannen fyller faktisk 80 til neste år.

Stjal Biden valget?

Jeg setter ned farten på mølla. Det er endelig tid for å gå i 90 sekunder for å få pulsen ned til under 80 prosent av maks. Til grønt nivå.

Selvfølgelig vant oransje Donald Trump over grønne Kamala Harris i presidentvalget. På valgmøtene jeg var på, føltes det jo som stemningen slik. Det var Trump folk trodde mest på.

Dessuten hadde Kamala Harris altfor liten tid.

Det er irriterende å se seg tilbake. Joe Biden var åpenbart for svekket til å ta gjenvalg. Burde utenlandske journalister som meg ha slått det mer bastant fast, siden mange av våre amerikanske kolleger med demokratiske sympatier ikke våget?

Biden sto i veien for mange dyktige demokrater som kunne ha vært president nå. Det er utmattende å lese den nye boka om Biden.

Han stjal et presidentvalg ved å nekte å trekke seg i tide, konkluderer forfatterne Jake Tapper og Alex Thompson.

Gjennomsliten

Man blir fort sliten av å tenke på USA nå om dagen. Jeg er ganske sliten. Av å løpe på denne tredemølla selvsagt, men også av å tenke på hvordan amerikanerne skal komme seg videre. Hvem skal inspirere nå?

Demokratene leter visstnok etter sin versjon av podkastverten Joe Rogan.

Olav H. Hauge for USA

Selv setter jeg min lit til ungdommen. På et eller annet tidspunkt må de klare å føre USA inn på en vei amerikanerne ikke visste om. Jeg tror faktisk det.

For det er fortsatt mye energi og skaperkraft i dette landet. Og mange unge. Siden en av USAs unge er min egen 15 år gamle sønn, er det egentlig ikke så nøye hva jeg kommer til å savne med USA. Sønnen min har både rødt og blått pass og en helt amerikansk storebror.

Derfor kommer jeg nok alltid til å komme tilbake hit på besøk, på jobb, på sjelegransking eller kanskje for å trene intervaller?

Siste spurt

«Nå er vi klare for finalen!» roper instruktøren.

«30 sekunders spurt!»

Jeg husker rådet jeg fikk av en leder jeg hadde i NRK sist jeg skulle over hit som korrespondent:

«Husk, Tove: Dette er ikke sprint. Dette er maraton», sa han.

Jeg liker ikke maraton. Derfor har det kanskje blitt litt for mye sprint på jobb de siste tre og et halvt årene.

Nå står en god kollega klar til å overta. Det blir godt å reise hjem og starte jakten på et nytt treningssenter.