Åtte år gikk før Kristine fikk svar: – Føltes som om magen min var et betent sår

I 2014 gikk Kristine Lindebø til legen for første gang og fortalte om magesmertene.

Da levde hun livet som student i hovedstaden.

Hun hadde lenge kjent på sterke menstruasjonssmerter, brennende svie og kramper i magen. Hun hadde irritabel tarm, og ble etter hvert konstant tissetrengt i tillegg.

– Jeg trengte hjelp.

– Det føltes som at magen min var et betent sår.

Hun ble undersøkt for tarmproblemer og var hos flere gastrokirurger.

– Jeg har cøliaki og trodde det var noe med kosten.

Lindebø prøvde alle mulige slags dietter. Hun kuttet ut frukt, sukker og spiste ikke karbohydrater. Men ingenting fungerte. Samtidig fortsatte hun å gå til en rekke leger, urologer og gynekologer.

Sånn holdt hun på i åtte år.

Et intervju endret alt

I mellomtiden flyttet Lindebø hjem til Vesterålen og begynte å jobbe som journalist i Vesterålen Online.

En reportasje skulle vise seg å endre alt.

– Jeg skrev en større sak om mensen og intervjuet flere kvinner fra Vesterålen som delte om sin menstruasjon. En av kvinnene som jeg intervjuet hadde endometriose og adenomyose.

Lindebø begynte å lese mer om sykdommene, og kjente igjen symptomene.

Hun foreslo selv til fastlegen at hun kunne lide av sykdommen. Deretter ble det igangsatt utredning og hun fikk påvist adenomyose og endometriose.

Hvordan leve livet nå?

I Norge tar det i gjennomsnitt mellom fem og syv år å få stilt endometriosediagnosen.

For Lindebø tok det åtte år før hun endelig fikk et svar. To sykdommer. Tusen spørsmål.

Hvordan skulle hun leve med sykdommene?

Hun søkte etter svar og slukte alt av forskningsartikler, historier om andre kvinner som slet med det samme, og saumfarte Helsenorges og endometrioseforeningens nettsider.

Det dukket opp et hav av symptomer og tips. Historiene var mange.

For Lindebø ble det viktig å samle informasjon, historier og erfaringer på én og samme plass. Derfor bestemte hun seg for å skrive en bok.

– Sykdommen kan både ramme og takles veldig forskjellig av de som får dem. Noen har kjempesterke smerter, og må springe motbakkeløp for å klare og bli kvitt smertene. Mens andre blir helt lamma av det og klarer ikke å gjøre noe.

Lindebø understreker at smertelindring er individuelt.

– Alle må finne sin vei og det er det som er litt frustrerende, men som også kan være motiverende for noen. For da har man i hvert fall har noen ting å styre etter.

– Veldig viktig

Etter flere år med smertehelvete har Lindebø vært i kontakt med en rekke helsepersonell.

– Personlig har jeg opplevd at alle de jeg har møtt, ønsker å hjelpe og finne ut hva det er som er feil.

Fagfolkene har imidlertid manglet kunnskap om sykdommen og hvilke symptomer som kan oppstå.

Derfor ble det opprettet en nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose (NKTEA).

– Målet er at denne kunnskapen spres videre, sånn at vi får et skikkelig kunnskapsløft som kommer pasientgruppa til gode.

Det sier Renate Torstensen som er medlem av NKTEA.

Det har knapt gått ett år siden tjenesten ble opprettet, men allerede ser det ut til at det har gitt resultatet.

– Vet du om det er flere som får hjelp gjennom denne kompetansetjenesten?

– Det er vanskelig å måle direkte, men vi tror at økt fokus på sykdommene fører til nettopp det. Mitt inntrykk er at flere tar kontakt med enten fastlege eller helsesykepleier for å finne ut om de plagene de har kan skyldes endometriose eller adenomyose.

Tjenesten er opprettet for å få økt kompetanse og kunnskap om disse sykdommene blant helsepersonell, pasienter og pårørende.

Man regner med at rundt én av ti kvinner har endometriose. Behovet for kunnskap er derfor stort.

– Burde vært pensum

På tross av at det er mange kvinner som lever med sykdommen, sier Torstensen at det finnes lite norsk litteratur om tematikken. Derfor mener hun at boka til Lindebø er svært viktig.

– Det burde vært pensum for alle som jobber med pasientgruppen og den anbefales også til de med sykdommen og alle rundt de med sykdommen, sier Torstensen og legger til:

– Boka til Kristine gir en sterk stemme til pasientgruppen og et ærlig og nyansert innblikk i hvordan det faktisk oppleves å leve med endometriose.

Og det vet Lindebø veldig godt. Derfor fikk boka det passende navnet «Å leve med adenomyose og endometriose».

– Jeg er opptatt av å vise hva som kan gi et bedre liv og bedre hverdager, sier Lindebø.

– For det er faktisk mulig å få det bedre, men da må man få behandling og legge til rette for det i eget liv.