En ny måte å styre på

Meninger
Debattinnlegg

Regjeringen leverer håndfaste resultater, også i helsepolitikken.

Jan Christian Vestre

Helse- og omsorgsminister (Ap)

HAR EN PLAN: Ingen pasienter skal bli kasteball i systemet, skriver helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Foto: Helge Mikalsen / VG

Torsdag 23. april kl. 15:08

VGs Hanne Skartveit skriver at regjeringen «gjør en imponerende jobb» med å håndtere en utrygg verden, men spør «hva er egentlig prosjektet?»

Svaret på det er enkelt: Det er regjeringens plan for Norge.

I stedet for en smørbrødliste av intensjoner i en regjeringsplattform, har vi sortert ut de fem viktigste områdene som setter retning for Norge fremover.

Dette er en ny måte å styre på.

Men når farene på utsiden av landets grenser blir tydeligere, handlingsrommet i økonomien blir mindre og demografien vår endres, så er det nettopp behov for tydeligere politiske prioriteringer.

De prioriteringene er trygghet for økonomien, for arbeids- og næringslivet, for helsa, for barn- og unge, og for landet.

Vår plan for Norge skal levere konkrete, håndfaste resultater i folks liv.

Les også: Hva er egentlig prosjektet?

La meg underbygge poenget med trygghet for helsa, som jeg har ansvar for som
helseminister.

Fremover skal vi ruste helsetjenestene for fremtiden, med reduserte ventetider
og mer sammenhengende tilbud.

Ingen pasienter skal bli kasteball i systemet.

AVDUKING: Vestre og statsminister Støre deltok forrige uke under grunnsteinsnedleggelsen ved det nye Rikshospitalet. Foto: Helge Mikalsen / VG

Vi er godt i gang. Til sommeren kommer helsepersonellplanen som skal sikre nok fagfolk frem mot 2040, og vi er i full gang med en stor helsereform som skal gi nødvendig modernisering av helsetjenestene våre.

Regjeringen har hele veien invitert Stortinget til brede forlik om de store linjene i
helsepolitikken.

Vi snakker med alle, også de som er uenige med oss. Det vil vi fortsette med.

Jeg er enig med Skartveit i at de 160 000 ansatte, og tre millioner pasientkontaktene sykehusene har hvert år, fortjener forutsigbarhet, ikke hopp og sprett.

Som Skartveit skriver: «Helsesektoren trenger en helhetlig plan, ikke stortingsregjereri og detaljstyring.»

Regjeringens helhetlige plan har så langt fått ned ventetidene på sykehus, reddet en fastlegeordning i krise, stanset nedbyggingen i psykisk helsevern og styrket eldreomsorgen.

Les også: Sparereform er ingen helsereform

Alle disse resultatene kommer fordi vi ser det store bildet, ikke enkeltsaker hver for seg.

At enkelte stortingspolitikere ønsker å markere seg i helsepolitikken, er likevel ikke et så stort problem som det kan virke.

Foto: Helge Mikalsen / VG

Vi er vant til at helsepolitikk engasjerer, og at partiene på Stortinget er uenige.

I flere saker har det blitt flertall for et stort helhetlig forslag, og så har enkeltpartier markert seg i detaljforslag. Det lever vi godt med.

Et viktig tema er hvordan vi kan foreta nødvendig omstilling av helse- og omsorgstjenestene for fremtiden.

Les også: Vestre varsler pengebrems

Som jeg sa til VG denne uken: «Vi må ha en oppriktig diskusjon om hvordan vi
bruker penger i dette landet.»

Norge bruker mer penger på helse per innbygger enn de fleste andre land. Nå må vi få mer helse ut av hver skattekrone.

I 2030 har vi en mer sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag.

Med bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner. Enda kortere ventetider og mer valgfrihet.

Bedre helseberedskap.

Og fagfolk som får bruke mer av tiden sin på pasienter.

Konkrete, håndfaste resultater for folk. Det er det som er prosjektet. Det er det som er regjeringens plan for Norge.