En midlertidig seng er ikke et hjem

Likevel har vi medborgere i Kristiansand uten et fast sted å bo. Mange strever med rus og psykiske helseutfordringer, og får høre at de først må gjennomgå botrening og rehabilitering før de kan få vurdert egen bolig. Som om trygghet skal komme etter at livet er ordnet.

Begrepet boevne brukes ofte som et mål på om noen er «klare» for bolig – evnen til å betale regninger, holde orden og håndtere naboer. I praksis innebærer det også å mestre daglige rutiner: å vaske opp, holde rent og håndtere søppel. Men boevne er ikke et karaktertrekk. Det er en ferdighet. Og ferdigheter utvikles gjennom erfaring, støtte og trygghet. Du lærer ikke å bo ved å ikke bo.

Mange henvises til midlertidige løsninger, nødbolig, rusbolig eller natthjem. Midlertidig. Et sted for natten. Likevel blir mange værende der mye lenger enn planlagt. Men en midlertidig seng er ikke et hjem. Det er et sted man låner. Du kan ikke pakke ut. Du kan ikke male en vegg. Du kan ikke slå rot.

Uten egen seng og en låsbar dør kan kampen mot rus og psykiske plager bli uoverkommelig. En kan ikke bearbeide traumer når du ikke vet hvor du skal sove neste uke. Du kan ikke bygge en fremtid når du bare prøver å overleve dagen.

Stabilitet kommer ikke etter trygghet. Stabilitet kommer av trygghet.

Alle fortjener verdige boforhold. Et hjem er mer enn fire vegger og et tak. Det handler om et trygt nabolag og et godt nærmiljø. Det får vi best til når vi bor i samme gate, leilighetskompekser eller boligområder.

Bostedsløshet handler ikke om én type menneske. «Vanskeligstilte på boligmarkedet» er personer eller familier som ikke klarer å skaffe bolig selv. Det er ikke diagnose, økonomi, funksjonsevne eller etnisitet som definerer det – men situasjonen. Og den situasjonen kan ramme hvem som helst.

Kommunene har plikt til å hjelpe dem som trenger et sted å bo, men altfor ofte skyves folk fra nødløsning til midlertidig tiltak. Fra krise til krise. Uten stabilitet. Uten forutsigbarhet. Vi mangler egnede, tilpassede og permanente boliger. Det offentlige må levere bedre.

Det er på tide med et skifte. Botilbud skal være varige, stabile og trygge. De som får bolig, må få tilgang til reell oppfølging og tjenester – ikke tilfeldige, tidsavgrensede eller fragmenterte tiltak. Et hjem skal være et sted man kan leve, vokse og planlegge framtiden, ikke bare et sted man plasseres.

Ingen skal måtte bevise at de er verdige et hjem.

Kristiansand må tilby permanente løsninger til bostedsløse, ikke midlertidige nødløsninger. Vi må slutte å måle mennesker på boevne og begynne å gi dem forutsetningene for å utvikle den. Et hjem er ikke en belønning for å lykkes. Et hjem er selve grunnlaget for å få det til.

En bolig er ikke bare et sted å bo. En bolig er et sted å leve.

Nå trenger vi politiske prioriteringer som setter mennesker foran systemer, for SV er det viktigere at flere får egen bolig en at de med hus får lavere eiendomsskatt