En historisk skål: – en million halvlitere i døgnet

Omgitt av kjente og ukjente, forent av samme trøye, har du rigget deg til foran skjermen.

Luften sitrer av forventning, og troen på at landslaget skal briljere, kanskje mot alle odds, er urokkelig.

Du har en god følelse i kroppen. Du er en del av gjengen, noe stort.

Bare en ting er helt nødvendig for å gjøre stemningen fullkommen – en iskald, skummende pils.

Ja, så nødvendig er den at Statsministeren og en drøss andre politikere har kjempet frem en historisk lovendring.

Det norske folk skal få se VM med pils i hånden. Derfor jobber ølbryggere over hele landet døgnet rundt for å levere:

Ja, hos noen opptil en million halvlitere - i døgnet.

Vi følger Olaug Flaknes raske skritt gjennom gangene hos Ringnes Bryggerier.

Du har med stor sannsynlighet henne å takke for noen hodepiner dagen derpå.

Bryggerimesteren har ansvar for omtrent halvparten av all øl som drikkes i Norge. Og hun har holdt på lenge.

Husker du sist Norge var med i VM? I Frankrike i 1998?

Om du drakk en Ringnes-pils, var det Olaug som hadde ansvaret for smaken.

Da mesterskapet ble sparket i gang, hadde hun nylig blitt deres første kvinnelige bryggerimester.

Og det er ikke bare Ringnes som har det travelt om dagen.

Brygger døgnet rundt

VM og sommer gjør nordmenn tørste.

Trykket merkes hos alle de største bryggeriene – også i nord og i vest.

– Logistikk og produksjon går for fullt, og vi følger utviklingen tett fra dag til dag, sier Joakim Akselsen i Macks Ølbryggeri.

Allerede har de økt produksjonen av deres mest populære øl med 10–15 prosent.

Tilbake hos Ringnes føler Bryggmester Olaug at de har ganske god kontroll.

De har planlagt godt for sommeren, så folket skal ikke gå tørste, betrygger hun.

Å lage en pils går faktisk fort, det tar bare 10 til 14 dager. Og i høysesongen går produksjonen døgnet rundt.

Før ølet ender i en flaske, har det vært gjennom 160 kvalitetssjekker.

Smaken er det viktigste, mener bryggmesteren.

Da hjelper det å være tørst.

– Blir du noen gang lei av øl?

– Det er veldig rart, men nei.

Og apropos forunderlig:

Hvorfor er fotball og øl en så selvsagt kombo for de fleste?

Vi ringer et klokt fotballhode.

Fotballkulturens fødested

– Jeg er glad i både pils og fotball jeg, er det første Arve Hjelseth sier over telefonen.

Fint, da er professorens interessekonflikter ryddet av banen.

Sosiologen har spesialisert seg på idrett, en lidenskap som startet med en avhandling om fotballsupportere.

Da møtte han en gjeng full av lidenskap, med sterke meninger og bånd seg imellom.

– Fotballen betyr veldig mye for mange. Når man ser kamp sammen er det veldig sterke følelser i sving, sier Hjelseth.

– Men er det derfor man drikker alkohol, for å slippe løs disse følelsene?

– Den lette rusen som øl gir, er noe som gjør det litt lettere å delta i den euforiske stemningen som fotballen kan skape. Og gjør det lettere å gå ut av «sitt gode skinn».

Og i Norge, som resten av Nord-Europa, er vi kjent for å være litt reserverte, sier han.

Og følelsene, skuffelsen og euforien blir forsterket når vi ser sammen, enten det er på den lokale baren eller i store arenaer, forklarer han.

Som her, da Haaland sendte ballen rett forbi Iraks keeper:

– Og da er alkohol og øl noe som symboliserer dette fellesskapet.

Dette har et historisk bakteppe.

Den engelske fotballkulturen, som har spredt seg til mye av Nord-Europa, startet på den lokale puben.

Det var her arbeiderklassens menn samlet seg. Deres fristed fra både familie- og arbeidsliv. Og fotballen, den var deres.

– Billettene var billige. De fleste hadde råd til å gå på kamp. Og da ble fotballen en arena hvor man kunne slippe ut frustrasjon etter en lang arbeidsuke, sier han.

Før og etter kamper møttes man på puben.

Eller rettere sagt – det lokale vannhullet. (Eller hølet, du bestemmer.)

Forholdsvis rolig på nabolagspuben på Bislett. Enn så lenge. Snart sparkes kampen mellom England og Kroatia i gang.

Bård Nafstad

– Ja, for hvorfor er det nettopp ølen som heves til en skål?

– Øl har en litt mer maskulin karakter i vår del av verden enn for eksempel vin. Derfor liker supportere øl heller enn vin, sier Hjelseth og kommer med en innrømmelse:

Han foretrekker egentlig vin.

Professoren velger likevel alltid øl til kamp. Det vil alltid være en stor del av fotballkulturen, tror han.

– Det er ingenting som tyder på at de er på vei bort, nei. I hvert fall ikke i Nord-Europa, der vi ofte vil ha litt sosialt smøremiddel.

Men i år er noe annerledes i landet som til vanlig kan skryte av restriktiv alkoholpolitikk i toppdivisjon.

Sein leggetid for pilsen

Da det ble klart at Norge kom seg til VM ble det umiddelbart tatt politiske grep. Statsministeren kom med løfter:

Selvsagt skulle folket få skåle foran skjermen på deres lokale pub – langt inn i nattestimene.

Og slik ble det. Alkoholloven ble endret (midlertidig).

Kommunene har selv fått bestemme om de ville skjenke til seint.

Da NRK undersøkte dette i starten av juni, hadde 137 kommuner sagt ja takk. Også hovedstaden.

Men ikke alle skåler av den grunn.

Flere har vært kritiske, både enkelte politikere, organisasjoner, næringsliv og helsemyndigheter.

Og noen syns det er urettferdig:

Burde ikke andre nasjonale prestasjoner i nattestimene få samme behandling? Oscar-nominasjoner for eksempel?

Den debatten dropper vi i denne omgang.

Men – vi må ta en titt på baksiden av medaljen.

I gledesrus og med ølbriller på, er det en del som kan gå skeis, advarer helsemyndighetene.

Foto: Nadir Alam/NRK

For nordmenn liker alkohol, og veien til en avhengighet kan være kort.

Hver fjerde norske mann har nemlig et risikofylt drikkemønster, mens 1 av 10 kvinner ender i samme kategori.

Det viste årets alkohol-rapport fra Helsedirektoratet.

Vi tar derfor en ringerunde til folkene som skal forbedre helsa vår.

– Vi vet fra tidligere studier at økt skjenketid innebærer økt konsum og økt skadeomfang som følge av alkoholkonsumet, sier forsker Ingeborg Margrete Rossow i Folkehelseinstituttet.

Også alkovettorganisasjonen Av-og-til har vært skeptiske til lovendringen.

– Politi og legevakt har advart om at utvidet skjenking kan føre til mer uro, bråk, ulykker og vold, sier generalsekretær Eli Marie Stavlund og legger til:

– Det er en bekymring det er verdt å ta på alvor fram til finalen 19. juli.

Hun har derfor noen råd til en smidig folkefest:

Og med sene kamper, kan alkoholnivået nå sin topp når mange vender snuten hjemover.

Det er da det kan gå skikkelig gærent, advarer Trygg Trafikk.

– Det kan gå utover deg selv, men også uforskyldte mennesker, som er på feil sted til feil tid, sier Christoffer Solstad Steen.

Sommeren er høysesong for dødsulykker i trafikken der rus er involvert. Det kan også skje om man er setter seg i bilen dagen derpå.

– Har du drukket, så venter du med å kjøre eller får noen andre til å kjøre deg, understreker Steen.

Aktørene kan imidlertid glede seg over en ting:

Folket drikker seg kanskje ikke så hemningsløse som enkelte fryktet.

I kveld er det lov å være edru

Vi plukker opp telefonen igjen og tar kontakt med de største arrangørene som viser kamper utendørs i hovedstaden.

For er det virkelig bare øl det går i?

Nei, får vi til svar.

Det samme inntrykket har de store bryggeriene.

Familiebryggeriet ser at flere vil ha rusfri drikke – både på bar og hjemme.

– Vi ser et helt klart trendskifte nå, som bare blir forsterket. Og spekteret og tilbudet på alkoholfrie alternativer har blitt veldig stort, sier Aass.

Også Macks ser at noe er i ferd med å skje.

– Stadig flere ønsker gode, alkoholfrie alternativer, og vi ser en langsiktig vekst i etterspørselen etter alkoholfri øl, forklarer Akselsen.

Lenge til siste slurk

Så hvordan har det egentlig gått, når øl og vin har fått utvidet leggetiden med tre timer?

Norges første kamp i mesterskapet kan regnes som den første lakmustesten, tross tidlig kampstart ved midnatt.

Etter seieren mot Irak sender vi ut en fotograf for å jakte sporene etter en vill kveld i hovedstaden.

Han ringer opp:

– Det er så bra ryddet. Jeg finner nesten ingen ølbokser eller glass.

Underlig ...

Vi ringer nattens helter for en statusrapport.

Hovedstadens legevakt på Aker merket lite til festlighetene. De beskriver det som en helt normal natt, uten ekstra folk på jobb.

Det lokale politiet har samme beskjed: Lite trøbbel. Vanlig natt. Stemningen var god.

Praten med operasjonslederen avsluttes med et lite «heia Norge».

Ja, men da så.

Vi har oppført oss – enn så lenge ...

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Ringnes sine sjåfører er allerede ute for å fylle tankene for neste runde.

For VM-festen er langt fra over.

Ganer skal fuktes. Det skal jubles og brøles. Trolig felles noen tårer.

Med noe godt i glasset.

Kanskje må august bli årets hviteste måned.