En folkefiende?

Eldstesønnen Kristoffers Ingebrigtsens vitnemål avsluttet en meget intens andreuke i rettssalen i Sandnes.

Det var her det gikk fra vondt gikk til verre.

Mest av alt fordi Kristoffer Ingebrigtsen er så åpenbart preget når han med en lavmælt intensitet forteller sin historie.

Preget av noe.

Uten at det nødvendigvis er noe straffbart.

Men likevel – noe.

En oppvekst i frykt. I redsel. Under kontroll. Og etter hvert større og større grad preget av sosial isolasjon.

Det var en livshistorie som berørte alle.

Hvilket også den tiltalte faren Gjert på et vis anerkjente.

«Det er grusomt å høre på Kristoffers beretning og sin opplevelse av barndommen.», erkjente Gjert Ingebrigtsen.

Uten å erkjenne noe som helst mer av skyld. Gjert Ingebrigtsen benekter alle tiltalepunkter. Men likevel.

Bare tapere i en familie full av vinnere

For alle andre som hørte på vitnemålet til eldstemann i søskenflokken på sju, så var det nok mest av alt en påminnelse av en følelse man egentlig har hatt fra start:

Dette er ikke en rettssak noen kommer til å vinne.

Det er kun tapere.

Kun tapere i en familie med en uforståelig mengde vinnere.

Hvis vi holder oss til friidrettsbanen.

Det er nødvendigvis umulig å foreta den avgrensningen her.

En familie som har forbløffet verden med tre brødres prestasjoner i rundt regnet 3 og et halvt minutt, får nå hele sin vonde historie brettet ut gjennom åtte uker, som nå føles lengre enn noen gang.

Verdens beste løper, Jakob Ingebrigtsen, kom rett fra to VM-gull i Kina til å vitne for retten i Sandnes. Siden har han sittet lojal og lyttende ved sin søsters side og hørt på faren og nå storebroren.

Når de to andre løperbrødrene Filip og Henrik inntar vitneboksen i starten av neste uke, har Jakob allerede reist på høydetrening.

En ny sesong venter. Aldri har utfordringene vært større.

Henriks hemmelige oppgjør

Særlig storebror Henrik Ingebrigtsens vitnemål er imøtesett med stor spenning.

For han har allerede før han fysisk er til stede i rettssalen inntatt en sentral rolle i saken.

Avspillingen av hans lydopptak gjort i hemmelighet av en avgjørende konfrontasjon med foreldrene i slutten av januar 2022, var nemlig et vesentlig vendepunkt i hele saken.

Ikke nødvendigvis på et juridisk nivå, men i hvert fall når det gjaldt stemningen mellom partene.

Til da var det de forberedte påstander og motsvar som hadde være fremført.

Her ble den upolerte virkelighet, om enn forberedt av den ene aktøren, avspilt i sin halvannen times lange åpenhet.

Det var gjengivelsen av øyeblikket da Henrik Ingebrigtsen fortalte sin tiltalte far Gjert at han og brødrene Filip og Jakob avsluttet samarbeidet med ham som trener.

Gjert Ingebrigtsen kaller hele samtalen i opptaket «provosert».

Et ibsensk familiedrama fra virkeligheten

Først noen timer etter at det første skjulte lydopptaket var avspilt i rettssalen i Sandnes, mens jeg spiste med kolleger i den dalende kveldssolen, gikk det egentlig opp for meg hva vi hadde hørt.

Opptaket Henrik Ingebrigtsen hadde gjort av en samtale mellom seg selv og foreldrene var noe mer enn en opphetet krangel om fremtiden.

Det var lyden fra en tragisk teaterscene. Som blir fremført for en hel verden.

Et familiedrama. Dessverre med ekte mennesker som aktører.

Det nærmet seg tidvis noe ibsensk.

Språkføringen var kanskje mindre litterær enn i «En folkefiende».

Men følelsene var minst like sterke.

Og noe i persongalleriet lignet, med litt god vilje.

Likhetene i formuleringene var også ganske påfallende mellom lydopptakets Gjert Ingebrigtsen og Ibsens Doktor Stockmann.
Stockmann er individet som tør utfordre makthavernes taushet.

Og som for den del ikke holder igjen når det gjelder å formulere sin lidelse i pompøse ordelag.

I opptaket sier Henrik Ingebrigtsen at han vil Gjert Ingebrigtsen skal konsentrere seg om å være far, ikke trener.

Det er åpenbart at Henrik Ingebrigtsen mener dét er utfordring nok, slik situasjonen i familien fremstår i slutten av januar 2022. Dette er tre uker etter den mye omtalte «håndkle-episoden» med lillesøsteren.

Tiltalte Gjert Ingebrigtsens reaksjon er mildt sagt negativ.

Han mener sønnene vil ødelegge livet hans. Og ta fra ham levebrødet. Diskusjonen dreier seg kun om økonomiske, ikke sportslige ambisjoner.

Det er Henriks mor, kona til den tiltalte som trer mer og mer frem som den konstruktive og klartenkte parten. Samtidig mer enn antyder hun en forståelse for bakgrunnen for bruddet.

Men alt er meget opphetet mellom de tre som høres i opptaket.

Den vanskelige TV-virkeligheten

Et nytt opptak, gjort av samme Henrik Ingebrigtsen et par dager senere, ble også spilt av.

Her er det en mye mer høyfrekvent Gjert Ingebrigtsen som på ny er rasende. Denne gang fordi Stavanger Aftenblad har ringt og sagt de vil omtale bruddet mellom faren og sønnene.

Tonen er mildt sagt anstrengt.

Alt er sårt. Og vondt. Og brøt opp monotonien rettssaken var på vei inn i.

Med to fornærmede barn, Jakob Ingebrigtsen og hans lillesøster, på den ene siden. Og faren Gjert, «den tiltalte» i på det nærmeste total fornektelse på den andre siden.

Gjert Ingebrigtsen, som påstår han aldri har sett noe på Team Ingebrigtsen-serien, som sterkt bidro til den veldige oppmerksomheten de på mange måter innhentes av nå.

Gjert Ingebrigtsen, som avslutter den tredje av sine dager i vitneboksen med et ganske så aggressivt svar til barnas bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen med en henvisning til den samme serien:

«Det framkommer jo veldig tydelig i en dokumentarserie som heter Team Ingebrigtsen. Jeg vil anbefale alle bistandsadvokatene å bruke noen minutter på den serien. Jeg tror at jeg ikke kommer så mye lenger med dette.»

Den sterkeste mann i verden

Dette er ikke en rettssak som først og fremst dreier seg om fysisk smerte, selv om det også er et viktig element.

Dette er mest av alt et psykologisk studium.

Det er en fortelling om en familie som brytes ned.

Og hvor den tiltalte Gjert Ingebrigtsen likevel klarte å uttrykke et håp. Om at familien en gang skal forsones.

Som for alle som har hørt på fortellingene i rettssalen i Sandnes virker som en monumental utfordring.

Men hvor Gjert Ingebrigtsen samtidig plasserer seg selv tilbake i det ibsenske.

For «En folkefiende» avsluttes jo nettopp med at Doktor Stockmann samler sin familie rundt seg og ytrer de berømte ord:

«Saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene.».