En endeløs strøm av «dritt»

Meninger
Debattinnlegg

Når hat og desinformasjon blir lønnsomt, er det ikke lenger bare et individuelt ansvar.

Karianne Tung

Digitaliserings- og forvaltningsminister

NETTHETS: Vi bør alle si imot når folk oppfører seg som drittsekker, skriver Karianne Tung. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Mandag 11. mai kl. 12:57

Sosiale medier oppsto som en ny måte å koble mennesker sammen.

Verden ble aldri helt den samme.

Ganske raskt ble de en del av hverdagen og det private og offentlige livet smeltet sammen på en helt ny måte.

Barack Obamas valgkamp i 2008 revolusjonerte hvordan vi politikere kunne komme i kontakt med grasrota og mobilisere på en helt ny måte.

I dag opplever mange at de en gang så koselige sosiale mediene har blitt en endeløs strøm av algoritmestyrt «dritt».

Reklame, kroppspress, hat og sjikane slenges mot oss uten stans.

«Vi må gjøre noe før det er for sent», sier Hans Petter Sjøli i VG 7. mai.

Karianne Tung

Digitaliserings- og forvaltningsminister (Ap)

Mange har også fått med seg Ken André Ottesens harmdirrende hjertesukk etter å ha lest de hatefulle kommentarene mot AUF-leder Gaute Børstad Skjervø.

Jeg er helt enig, vi bør alle si imot når folk oppfører seg som drittsekker.

Det ansvaret deler vi på alle sammen.

Men i tillegg må vi gjøre noe for å ansvarliggjøre tek-selskapene som soper inn penger på algoritmer som belønner «engasjement».

Bare at «engasjement» mer og mer kan forstås som hets, sjikane og rent ut hat.

Gjemt bak en skjerm har vi visst glemt hvordan vi oppfører oss mot andre mennesker.

VGs Giæver og gjengen sammenliknet det nylig med hvordan du kan kjefte i vei mot andre sjåfører når du sitter i din egen bil, men du ville jo aldri oppføre deg sånn ute på gata blant folk.

Heldigvis, kan man kanskje si.

Men bak en skjerm kan det gi mestringsfølelse å være den mest spissformulerte i en debatt,
og den man snakker til (eller roper til) eksisterer bare som et navn på en skjerm, ikke et
menneske.

Og problemet er altså at det er dette tek-selskapene tjener penger på.

Algoritmene belønner derfor sinne, og trolling og hatprat blir mer og mer normalt, mens motstemmene gir opp og stilner hen.

La det være helt klart: Vi har ytringsfrihet også på nett.

Målet er ikke å utrydde spissformulerte meninger.

Men målet må definitivt være å gjøre plattformene mer ansvarlige.

Gjennom Digital Services Act (DSA) tar EU nå viktige grep for å kunne gripe inn overfor disse selskapene. Vi må også stille strengere krav til åpenhet om algoritmer og hindre at hat og konflikt systematisk belønnes.

Barn og unge må beskyttes spesielt. Derfor har vi nå varslet at vi går inn for en aldersgrense for sosiale medier på det året du fyller 16 år.

Vi kan ikke akseptere at befolkningens sårbarhet utnyttes kommersielt, eller at hatprat, desinformasjon og polarisering løftes fram uten ansvar for tek-selskapene.

Men i tillegg kan vi si fra hver og en av oss når vi ser oppførsel som ikke kan aksepteres, enten det er ute på gata eller på skjerm.

Det føles som, og er kanskje en uendelig oppgave, men hver av oss kan faktisk gjøre en liten forskjell.