Eldrebølgen er ikke en krise – det er en varslet virkelighet. Det må derfor handles nå!

KRONIKK: Skal vi sikre en verdig og faglig forsvarlig demensomsorg i fremtiden, må vi derfor satse på utdanning og kompetanseheving nå.

Eldrebølgen er ikke en krise – det er en varslet virkelighet. Det må derfor handles nå, og utdanning er et av våre viktigste verktøy. Foto: Shutterstock

Norge står foran en demografisk dreining som vil utfordre hele helse- og
omsorgssektoren. Antallet personer med demens er forventet å dobles innen 2050, og behovet for at helsepersonell har tilstrekkelig kompetanse til å møte disse utfordringene er viktigere enn noen gang.

Dobling av demensrammede krever dobling av innsats. Eldrebølgen er ikke lenger en fremtidsvisjon – den er allerede i ferd med å skylle inn over
oss. Den demografiske dreiingen som Norge nå står ovenfor, vil prege velferdsstaten årevis framover. Det er anslått at rundt 100.000 mennesker lever med demens i Norge i dag, og antallet er forventet å dobles innen 2050. Det er en utvikling vi ikke kan ignorere.

Vi må våge å ta diskusjonen

Demens er ikke bare en sykdom – det er en samfunnsutfordring. Beregninger viser at demenssykdom vil stå for den største økningen i helseutgiftene fram mot 2050. Likevel ser vi ikke en tilsvarende satsing på kompetanseheving og kapasitetsbygging i helse- og omsorgstjenestene. Det er et paradoks.

Statsforvalter Bent Høie har i Stavanger Aftenblad tatt til orde for en omprioritering: Kommunene må flytte ressurser fra barn og unge til eldre og syke. Det er en kontroversiell uttalelse, men den peker på et viktig poeng – vi må tørre å diskutere hvordan vi fordeler ressursene i velferdsstaten.

For å sikre en god demensomsorg av høy kvalitet, må det investeres i riktig kompetanse, tilstrekkelig bemanning og en helsetjeneste som er rustet for fremtiden. Vi trenger derfor en helhetlig økt satsing på kompetanse, kapasitet og kvalitet. Demensomsorg må prioriteres – med kompetanse og vilje.

Blant de mest sårbare

Personer med demens er blant de mest sårbare i vårt samfunn. De har et omfattende behov for en personsentrert, helhetlig og verdig omsorg. Likevel er det nettopp i møte med denne pasientgruppen at helsetjenesten ofte kommer til kort. Ressursknapphet, lav bemanning og mangel på faglig kompetanse gjør at vi risikerer at personer med demens ikke får den omsorgen de har behov for.

Gjentatte medieoppslag har i den siste tiden også dokumentert flere uverdige forhold i eldreomsorgen. Når helsepersonell ikke har tid, kunnskap eller støtte til å møte pasientene og deres behov svikter vi som samfunn. Kravet om faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp blir ikke ivaretatt. God demensomsorg krever mer enn varme hender – det krever faglig innsikt, forståelse for sykdommens kompleksitet og evne til å tilpasse omsorgen til den enkeltes behov.

Demensomsorg handler om verdighet, trygghet og livskvalitet. Det krever helsepersonell med spesialisert kunnskap, tilstrekkelig tid til å se den enkelte, og systemer som støtter opp under god praksis. Skal vi møte den økende etterspørselen etter kvalifisert demensomsorg, må det derfor investeres i et reelt og målrettet kompetanseløft i helse – og omsorgstjenestene. Dette får vi ikke uten politisk vilje og tydelige prioriteringer.

Utdanning et viktig verktøy

Til tross for at mange kommuner arbeider kontinuerlig og systematisk for å heve kompetansen i demensomsorgen, er mangelen på helsepersonell med formell kompetanse innen feltet fortsatt bekymringsfull. I Demensplan 2025 fremheves tilgjengelige utdanningstilbud som en avgjørende forutsetning for å heve kompetansen blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene. For å imøtekomme dette samfunnsbehovet og styrke kompetansen i helsetjenestene, har det helsevitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger nå tatt et viktig grep.

Høsten 2025 lanseres et nytt, heldigitalt og tverrfaglig emne i demensomsorg – åpent for helsepersonell fra hele landet. Målet er å gjøre oppdatert og forskningsbasert kunnskap tilgjengelig for flere, uavhengig av geografi og arbeidssituasjon. Dette er et konkret og nødvendig tiltak for å sikre at fremtidens helsepersonell er faglig rustet til å møte de komplekse behovene til personer med demens.

Emnet er utviklet i tett samarbeid med praksisfeltet, og skal bidra til å bygge
bro mellom teori og praksis – mellom utdanning og demensomsorg.
Eldrebølgen er ikke en krise – det er en varslet virkelighet. Det må derfor handles nå, og utdanning er et av våre viktigste verktøy.