– Atomvåpnene er blitt viktigere for norsk og alliert sikkerhet, slår professor Tormod Heier ved Stabsskolen fast.
Nobels fredspris deles i år ut til den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo.
Overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki får prisen for sin livslange kamp mot atomvåpen.
Tidsvitnene har viet livene sine til å fortelle oss andre om hvor grusomme bombene var – og kjempet for en verden uten dem.
Det virker urealistisk akkurat nå – iallfall i Vesten. Norge er blant landene som stemmer imot et forbud mot atomvåpen.
Vil skremme Putin
Det kan forklares med ett ord: Avskrekking.
Atomvåpnene er nemlig Natos viktigste kort i den sikkerhetspolitiske tvekampen med Russland. Forsvarsalliansens har som strategi å minne Russland på at en eskalering kan føre til atomkrig.
Heier sier hans oppfattelse er at atomvåpnene er viktigere som et avskrekkende verktøy enn de var under den kalde krigen.
– Det er fordi de vestlige landene ikke bruker så mye penger på forsvar som før, sier Heier.
Han påpeker at Norge under den kalde krigen kunne mobilisere rundt 400.000 soldater. De fleste Nato-landene brukte da 3–4 prosent av BNP på forsvar. Nå er tallene langt lavere.
– Enda mer aktuelt
– Da var det også mer å gå på i en krise som kunne vare lenge før det eventuelt ble snakk om atomvåpen.
– I dag skal det mindre til før så vel vestlige som russiske myndigheter tvinges til å se kjernefysiske og konvensjonelle styrker i sammenheng, sier Heier.
Han viser til USAs forsvarsstrategi fra 2022 og Natos strategiske konsept fra samme år som viser nettopp det.
Konvensjonelle styrker er alle de som bruker «vanlige» våpen – og ikke masseødeleggelsesvåpen som atomvåpen.
Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole, mener Nato fortsatt er konvensjonelt sterke.
– Men atomvåpen er dessverre som følge av Russlands krig i Ukraina enda mer aktuelt, sier Røseth.
Avtaler er fjernet
Han påpeker at Russlands store angrep på Ukraina, viser at terskelen er lav i Moskva for å bruke militærmakt mot et annet land som ikke er beskyttet av atomvåpen.
Røseth mener det er vanskelig å sammenligne med situasjonen under den kalde krigen.
– Men en betydelig forskjell er at i store deler av den kalde krigen, var det forpliktende avtaler om atomvåpen og utplassering av disse. Nå er nær alle fjernet.
I tillegg til at viktige atomavtaler ikke lenger gjelder, er det usikkert når nye – som også regulerer Kina – kan komme på plass.
– Det er også flere aktører med atomvåpen i dag enn under den kalde krigen, og det er fare for videre spredning, sier Røseth.
Utfordres av tre atomland
Heier understreker at USA står i en unik historisk situasjon når de utfordres av tre atomstater: Russland, Kina og Nord-Korea.
– Skulle to eller tre av disse statene utfordre USA samtidig, enten fordi det plutselig oppstår en mulighet eller fordi noen samordner seg på forhånd, vil USAs konvensjonelle styrker komme til kort.
– Da er veien opp til atomvåpnene mye kortere, sier Heier.
En annen viktig årsak til at atomvåpnene har fått sin renessanse, er Russlands angrepskrig mot Ukraina.
Det er en krig Vladimir Putin ikke var forberedt på, mener Heier.
– På de snart tre årene som har gått, har et sted mellom 600.000 og 700.000 soldater blitt drept eller såret. Dermed er også veien opp til de kjernefysiske styrkene blitt kortere for Russland, siden de landmilitære styrkene langt på vei er borte.
– Forhandlingskort
Ettersom heller ikke Norge og de andre europeiske Nato-landene har mange styrker å stille opp med, er atomvåpnene også viktigere for oss.
– Det er et forhandlingskort eller pressmiddel for vestlige land, i møte med et Russland som har nesten like mange atomvåpen som alle andre land til sammen, sier Heier.
Adelina Trolle Andersen ved Institutt for forsvarsstudier jobber med en doktorgrad der hun ser på norsk atompolitikk.
Hun sier at Nato selv omtaler atomvåpen som vår sikkerhetsgaranti.
– Det tyder på at Nato anser atomvåpnene som veldig viktig. De sier de vil være en atomvåpenallianse så lenge atomvåpen finnes, sier Andersen.
Hun mener imidlertid atomvåpnene for Natos del var enda viktigere under den kalde krigen, ettersom Nato nå er mye sterkere konvensjonelt enn Russland.
– Negativt for norsk sikkerhet
Likevel jobber Nato-land imot et internasjonalt forbud mot atomvåpen – Forbudstraktaten. Det er noe blant annet fredsprisvinnerne ber Norge snu om.
Forslaget om å skrive under på forbudet, ble utredet i Stortinget.
– Det er flere indikasjoner i utredningen på at forfatterne av den mener det kunne påvirket norsk sikkerhet negativt å ratifisere traktaten, sier Andersen.
– De argumenterte for at det ville vært «uansvarlig» for Norge som eneste Nato-land å ratifisere traktaten. De trakk frem at forsvaret av Norge skjer innenfor Natos rammer og at forbudet «ville vært prinsipielt i strid med våre Nato-forpliktelser og dermed svekke vår forsvarsevne og sikkerhet».
– En prioritet
Jamie Rae Withorne forsker på atomvåpen i Oslo Nuclear Project ved Universitetet i Oslo.
Hun mener vi ser tydelig at atomvåpen som avskrekking er en prioritet i Nato.
– Atomvåpen er en viktig del av forsvaret og avskrekkingen til USA og Nato, sier hun.
Selv om USA og Nato før Ukraina-krigen begynte å se på andre måter å vise militær styrke på, er atomvåpen nå fortsatt kritiske for vestlige land, mener hun.
– Jeg tror krigen i Ukraina og den tydelige russiske atom-retorikken, igjen har gjort at atomvåpen er en prioritet.