2 hours ago
1
Slik unngår du å havne i forbruksgjeld.
Publisert 20.01.2026 21:22 Sist oppdatert 21 minutter siden
Saken oppsummert
- En undersøkelse fra Nordea viser at 35 prosent av unge bruker penger de ikke har.
- Økonomer advarer om at mange mangler buffer til uforutsette utgifter.
- Sosiale medier og «kjøp nå, betal senere» bidrar til økt forbruksgjeld.
- Eksperter kommer med råd for å unngå forbruksgjeld.
- Økonomer ønsker bedre økonomiopplæring og sparevaner for unge.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
En ny undersøkelse fra Nordea viser at 35 prosent av folk mellom 18 og 39 år bruker penger de ikke har.
Det skjer ofte gjennom kredittkort, klarna og lignende. Samtidig stiger forbrukergjelden blant unge.
– Det handler ikke nødvendigvis om å ha store summer på kontoen, men å ha en liten buffer slik at hverdagen ikke går under.
Det sier Isabella Biedrawa, sivil- og privatøkonom i Nordea, til TV 2. Hun mener tallene er problematiske.
– I sum er dette ganske bekymringsverdig, advarer økonomen.
Ingen buffer
Skulle en uforutsett utgift på 10.000 kroner oppstå, forteller én av fem at de ikke kan dekke den.
Blant unge er det tallet 25 prosent høyere, hvor én av fire sier de ikke har en buffer.
Daglig leder Svein Ove Karstensen i Norsk Gjeldsinformasjon reagerer på tallene.
– Det er bekymringsfullt at så mange ikke klarer å håndtere en uforutsett utgift i denne størrelsesorden, skriver han i en epost til TV 2.
Spareøkonom i Lendo, Kornelia Minsaas, tror det kan skyldes at pengene heller står i fond og aksjer fremfor en sparekonto, da det kan gi bedre avkastning.
– I tillegg, hvis fristelser som ferier, opplevelser og shopping oppstår, og 10.000 står på konto, kan det hende noen «låner» av dette beløper, forteller hun.
Biedrawa legger til at det er fort gjort å glemme hva som kan bli en slik uforutsett utgift på opp mot 10.000 kroner.
– For å sette det i perspektiv, kan dette være et tannlegebesøk, en bil på verksted eller en ødelagt telefon, sier hun.
«Kjøp nå, betal senere»
Videre viser tallene at nordmenn bruker penger de ikke har. Det tror Minsaas kan skyldes sosiale medier og reklame.
Fristelser som «kjøp nå, betal senere» og «fleksibel betaling» trekkes frem som syndere for gjelden.
– Denne typen forbruksgjeld presenteres som lettbeint og fordelaktig, og har fått et ganske godt omdømme, forteller Lendos spareøkonom.
Men det kan ofte komme med skjulte baksider, særlig når det gjelder renter.
– Får man ikke betalt i tide, blir det dyrt, og det er en rotete prosess å refinansiere mange individuelle regninger, advarer Minsaas.
Også Norsk Gjeldsinformasjon trekker frem netthandel og svært enkel tilgang på kreditt som en mulig forklaring.
– Denne typen forbruksgjeld er kostbar dersom den ikke betales ved forfall, med renter som ofte starter på 20 prosent eller mer, skriver Karstensen.
Han legger til at kjøpspress grunnet influensere i sosiale medier kan gjøre forbrukere i aldersgruppen 18 til 39 særlig utsatt.
– Spesielt unge kan oppleve det som fristende å følge anbefalinger og kjøpe ting de i realiteten ikke har økonomi til.
Slik unngår du forbruksgjeld
Kornelia Minsaas opplyser at særlig unge må senke forventningene for hva som er «normalt».
– Det er helt normalt å ha dårlig råd i 20-årene. Det er viktig å huske, og en er absolutt ikke alene om det, sier hun, og understreker at sosiale medier kan gi et falskt inntrykk av hva som er vanlig.
Minsaas sine tips for å unngå og bli kvitt forbruksgjeld
– Med dagens leiepriser bør kollektiv være standarden for mange, fremfor å leie bolig alene. Det kan spare deg for store summer. Slik blir det også enklere å spare opp egenkapital til å kjøpe bolig senere.
– Mat og drikke er en stor utgiftspost for mange. Det er lurt å bremse ned på pengebruken på uteliv, som restaurant og bar. Å kjøpe takeaway og spise og drikke ute kan koste mange tusenlapper i måneden. Spis og drikk hjemme før du drar ut.
– Ha en «shoppestopp-challenge» med venner. Får dere behov for noe: Bytt med hverandre. Dette skaper nye, gode vaner.
– Avslutt abonnementer du ikke bruker. Spleis heller på strømmetjenester med noen venner, og se fotballkamp og filmer sammen med en gjeng hjemme. Da slipper man å kjøpe mange pils i baren.
– Bli bevisst over hva som påvirker økonomien din negativt. Avfølg influensere som skaper behov du ikke hadde i utgangspunktet; som klær, hudpleie, kosttilskudd og dårlige aksjekjøp.
– Ikke prioriter venner som kun vil finne på ting som koster penger (kanskje de selv har råd, men ikke du).
Også Biedrawa oppfordrer folk til å endre og senke standardene, og sier hun skjønner godt at det er vanskelig å sette av penger.
– Det er lurt å ta eierskap til forbruket sitt, og gå gjennom transaksjoner for å sjekke hvor forbruket har gått. Da blir det lettere å se den totale summen man har brukt, sier hun.
Blant annet anbefaler økonomen ukeshandling og faste trekk til sparekonto.
– Da slipper man å sitte i et Excel-ark for å sette opp budsjett.
Norsk Gjeldsinformasjons råd for å være økonomisk rustet
For å forebygge slike situasjoner anbefaler vi å sette opp et budsjett og etablere et tydelig sparemål, slik at man står bedre rustet til å håndtere uforutsette utgifter. Januar er en god måned for å gjennomgå hva man faktisk brukte penger på i fjor, og bruke dette som grunnlag for laget et budsjett. Hva går pengene til – og finnes det områder hvor det er mulig å stramme inn?
Etterlyser bedre økonomiopplæring
Biedrawa mener også det er et stort behov for forbedret økonomiopplæring i skolen.
– For å sette det på spissen, så lærer man Pytagoras, men ikke konsekvensene av en ubetalt regning eller hvordan man fikser skattemeldingen, sier hun.
Siviløkonomen tror manglende opplæring i skolen gjør at unge er dårligere rustet for å gjøre gode økonomiske valg.
Minsaas tror bedre kår på sparekontoer kan gjøre at folk velger å ha en liten sum på en bufferkonto fremfor BSU og høyrentekontoer.
– Bankene bør gjøre buffer mer attraktivt, særlig blant unge. Her kan bankene ta grep og heve renten litt, som bidrar til å bygge gode økonomiske vaner, forteller hun.
English (US)