– Man klarer nesten ikke bli enige om noe som helst. Det er steile fronter.
Det sier Guttorm Schjelderup som er professor i skatterett ved Norges Handelshøyskole (NHH). Det er arbeidet med det nye skatteforliket han omtaler.
Den såkalte skattekommisjonen skal presentere sin rapport og forslag til ny skattepolitikk onsdag denne uken.
Schjelderup og andre eksperter på skatt tviler nå på at kommisjonens arbeid vil føre til noe varig politisk enighet på skattefeltet.
Dette må du vite om skattekommisjonen:
- Hva er skattekommisjonen?
I mars i fjor var finansminister Jens Stoltenberg tydelig på at han ville ha en skattekommisjon. Kommisjonen ble oppnevnt i statsråd 19. desember i fjor.
Målet til kommisjonen er å finne en skattepolitikk som det kan være bred politisk enighet om.
Eigil Knutsen, tidligere stortingsrepresentant for Ap, ble satt til å lede skattekommisjonen, som består av eksperter og folk fra flere partier.
Høyre, Venstre og KrF ble med i arbeidet sammen med Ap, Sp og Rødt. Frp valgte å ikke bli med.
Kommisjonens rapport skal etter planen legges frem 24. juni.
Kort tid før fremleggelsen trakk Rødt-representant Astrid Hauge Rambøl seg i protest. Hun er uenig i kommisjonens forslag om formuesskatten som, ifølge Rambøl, vil gi «massive skattekutt til de aller rikeste».
- Hva er skattekommisjonens mandat?
Skattekommisjonens hovedoppgave er å foreslå en skattereform som skal sikre norsk næringsliv i møte med utenlandsk konkurranse.
Kommisjonen skal også komme med løsninger og anbefalinger som kan oppnå bred politisk støtte.
Mandatet til skattekommisjonen innebærer å:
- Vurdere hvordan skatten bør fordeles mellom arbeid, kapital, sparing og forbruk.
- Gjøre skattesystemet rustet for fremtiden.
- Sikre politisk flertall på Stortinget over tid.
- Vurdere hvilke skatte- og avgiftslettelser som er viktigst.
- Hva er et skatteforlik?
Et skatteforlik vil si at det blir en enighet mellom partiene på Stortinget om en felles skattepolitikk.
Målet er å sikre forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv.
Finansminister Jens Stoltenberg ønsker at rapporten fra Skattekommisjonen skal resultere i et bredt skatteforlik.
– Det at vi må ha en skattekommisjon i kjølvannet av et skatteutvalg, viser egentlig at norsk politikk på skatteområdet fungerer dårlig.
Schjelderup refererer til det såkalte Torvik-utvalget som i 2022 leverte sin rapport med anbefalinger om omfattende endringer på skattefeltet.
Peker på Platon
Regjeringsnedsatte skatteutvalg er altså ikke en ny oppfinnelse i Norge.
Denne kommisjonens arbeid har vært preget av bråk og lekkasjer. Fremskrittspartiet står utenfor kommisjonen. Rødts representant trakk seg i protest i sluttfasen.
Guttorm Schjelderup
- Professor i skatterett ved Norges Handelshøyskole (NHH)
Dette svekker sjansen for et varig forlik, mener Schjelderup.
Skattedebatten er ifølge ham blitt et uttrykk for en dypere politisk splittelse.
– Platon pratet om hva samfunn med veldig store ulikheter fører til. Man får to befolkninger i én stat som hele tiden er i krig med hverandre.
Dit mener han Norge er på vei tatt i betraktning den politiske spliden knyttet til skatt.
Tre eksperter i tvil
Schjelderup er ikke alene i tvilen. Også skatteadvokat i Wiersholm Bettina Banoun er usikker på om kommisjonen klarer å levere et kompromiss som varer.
– Jeg må innrømme at håpet er sterkt, men forventningene lave, sier hun.
Bettina Banoun
- Skatteadvokat i Wiersholm
Skatteadvokat hos KPMG Thor Leegaard er også skeptisk. Han peker på formuesskatten som cruxet:
– Hvis kommisjonen skal levere på det som er oppdraget, må det komme klare lettelser særlig i eierbeskatningen.
Hvis ikke det skjer, vil det bli vanskelig å få til noe reelt forlik mellom partiene på Stortinget, i alle fall noe som kan vare ut over stortingsperioden vi er inne i, mener han.
Thor Leegaard
Frykter små grep
Den store skillelinjen i norsk skattepolitikk er som kjent nettopp formuesskatten. Det er nettopp den som gjør skatteforliket vanskelig, ifølge ekspertene:
– Partiene på høyresiden vil i stor grad fjerne den. På venstresiden vil mange beholde den. Det er dette som har definert den skarpe tonen i skattedebatten, sier Schjelderup.
NRK har sammen med flere andre medier meldt at skattekommisjonen vil gå inn for en betydelig reduksjon av formuesskatten.
Dette må du vite om formuesskatt
- Hva er formuesskatt?
Formueskatt er skatt på en person sin nettoformue. Det vil si den totale verdien av penger og eiendeler en person har – minus gjeld.
Dersom formuen din er på mer enn 1,9 millioner kroner må du betale 1 prosent formueskatt for formuen som er over denne summen.
Formueskatten er på 1,1 prosent for den delen av formuen som er over 20,7 millioner kroner.
Norge er et av få land som har formuesskatt. Rundt 14 prosent av norske skattebetalere betaler formueskatt.
- Hva er arbeidende kapital?
Arbeidende kapital er den delen av en privatperson sin formue som er knyttet til investeringer og bedriftseierskap.
Arbeidende kapital er økonomiske ressurser som bidrar til verdiskapning og er med på å skape arbeidsplasser. Det er med andre ord pengene en bedrift har tilgjengelig i sin daglig drift.
Begrepet er omdiskutert ettersom flere hevder at det er upresist og vanskelig å definere.
- Hvorfor er politikerne opptatt av formueskatten?
Formueskatten skiller høyre- og venstresiden.
Under valgkampen i 2025 var formueskatten mye diskutert. Før valget ble det tydelig at Fremskrittspartiet er mot formueskatten, mens Arbeiderpartiet er for.
Argumenter for formuesskatten:
De som er for formuesskatten mener at de som allerede har store formuer helt fint skal klare å betale formuesskatten. De mener at formuesskatten er med på å utjevne forskjellene mellom fattig og rik.
Personer med store verdier bidrar til fellesskapet ved å skatte av formuen sin og hindrer at rikdom samles opp hos noen få. Et annet argument for formuesskatten er at man risikerer at noen mennesker nesten ikke skatter i det hele tatt.
Argumenter mot formuesskatten:
De som er mot formuesskatten mener at den er dårlig for næringslivet. Et eksempel på det er dersom en bedriftseier kan få høy formue fordi de eier mange aksjer i bedriften de har startet opp. Dersom bedriften ikke har begynt å tjene penger kan det bli vanskelig å betale formuesskatten.
Et annet argument mot formuesskatten er at personer med store verdier, som hus og hytter, kan få høy skatt, sammenlignet med inntekten deres. Det kan blant annet gjelde for pensjonister.
Formuesskatten kan også føre til at personer med store formuer flytter til utlandet for å unngå skatten. Da vil Norge miste skatteinntekter og fremtidige investeringer i norske bedrifter. Det er kun norske bedriftseiere som må betale formuesskatt, derfor mener noen at det kan gi utenlandske bedriftseiere et konkurransefortrinn.
Banoun sier hun forventer at formuesskatten blir senket i tråd med lekkasjene, men trekker i tvil om grepene for redusert eierbeskatning vil gå «langt nok»:
– Det er alarmerende når Kapitals liste over Norges rikeste viser at om lag halvparten av formuene til de rikeste nordmenn er styrt fra utlandet – og at det er Sverige som seiler opp som Europas finanshub.
Advokaten mener at skattereglene bør forhindre at kunnskap flytter ut av Norge og sørge for at selskaper og børsnoteringer blir lagt i Norge.
Hun mener nøkkelen kan være å kombinere lettelser i formuesskatt og utbytteskatt med en økning i selskapsskatten.
Vil ha forutsigbarhet
– Det viktigste er en felles enighet om regler som skaper forutberegnelighet, slik at vi kan ha et skattesystem som står seg over tid.
Det sier professor Eivind Furuseth ved Handelshøyskolen. Han peker også på formuesskatten som det klart mest kontroversielle punktet.
– Men det har også vært antydet at man kommer til å justere opp momsen på visse typer tjenester, og det vil også kunne skape debatt, sier Furuseth.
Eivind Furuseth
- Professor ved Handelshøyskolen
Ingen tro på arveskatt
I 2014 ble skatt på arv, eller «arveavgift», avviklet over natten i Norge. Fraværet av den har vært et sentralt argument for å beholde formuesskatten.
Derfor har en delvis eller full gjeninnføring av arveavgiften blitt diskutert parallelt med kommisjonens arbeid. Også OECD anbefalte tidligere i juni at Norge gjeninnfører arveskatt.
Men få av ekspertene NRK har snakket med har tro på at den blir gjeninnført.
– Det virker ikke som en gjeninnføring vil ha et bredt flertall på Stortinget i dag, sier Bettina Banoun og får støtte fra Leegaard:
– Jeg har ingen tro på at skatt på arv og gaver blir gjeninnført. Det er kun partiene til venstre for Arbeiderpartiet som har programfestet gjeninnføring av arveavgift.
Men professor Schjelderup hos NHH vil ikke avskrive muligheten helt:
– Det kan være en dark horse at de foreslår en moderat arveavgift. Problemet med arveavgiften var at de som var virkelig rike og eide aksjer, klarte å planlegge seg vekk fra den, mens vanlige folk betalte arveavgift. Derfor ble den også fjerna, sier han, men legger til:
– Det å få et godt system for arveavgift, hvis de foreslår det, vil i så fall være veldig viktig. De aller fleste landene vi liker å sammenligne med, har i dag arveavgift.
Publisert 23.06.2026, kl. 07.09 Oppdatert 23.06.2026, kl. 07.42
English (US)