5 hours ago
5
Donald Trump kidnapper og dreper statsledere – og border oljetankere. Kan det være del av en hemmelig og strategisk plan?
Publisert 04.03.2026 23:35 Sist oppdatert 17 minutter siden
USAs president Donald Trump har ikke gått stille i dørene siden han flyttet inn igjen i Det hvite hus.
Mens han er i ferd med å rive deler av presidentboligen – og har sendt soldater inn i egne byer, har han satt verden i kok.
Så langt i 2026 har han:
- Pågrepet eller kidnappet Venezuelas leder Nicolas Maduro.
- Skapt frykt i Nato med trusler om å ta Grønland.
- Bordet skip i Vladimir Putins skyggeflåte.
- Og satt i gang et stortstilt angrep på Iran som har utløst frykt for en ny storkrig.
Alt sammen skjer i en rasende fart. Det har fått mange til å klø seg i hodet og lure på hva presidenten egentlig vil.
Mener dette ikke blir snakket om
Det har vært reaksjonen etter krigen mot Iran også. Mens analytikere sier det er lett å se hva som er Israels mål, har Trump og hans folk oppgitt en rekke grunner for at USA skulle gjøre det.
Oberstløytnant Trygve Johannes Smidt ved Krigsskolen påpeker at det kan være strategiske grunner bak at Trump sender blandede signaler.
Også USAs forsvarsminister (eller krigsminister som Trump kaller ham) har sagt det: Hvorfor skal USA fortelle fiendene akkurat hva de vil gjøre og hvorfor?
Smidt mener det i tillegg kan ligge en dypere strategisk plan bak det hele.
– Det er en administrasjon med en del strategiske tenkere, som har en ganske omfattende global plan, sier Smidt.
– Hvis du ser litt større på dette, på noe som ikke er omtalt så mye, kan et bakenforliggende mål være å svekke Kina, sier han.
Har Kina som hovedfiende
Det er Kina som er utpekt som den store hovedkonkurrenten for USA. Smidt mener både aksjonen i Venezuela, krigen mot Iran og USAs nye interesse for å ramme Putins skyggeflåte kan ses på som noe som svekker Kina.
– Kineserne har kjøpt opp nesten alt det Iran har klart å eksportere de siste årene, og de handler direkte i den kinesiske valutaen. Det gjør at Kina får olje, Iran får teknologi og de omgår valutasystemet USA har brukt til å sanksjonere, sier Smidt.
Etter aksjonen i Venezuela var Trump og hans folk tydelige på at kontroll over oljen nå var i USAs hender.
Nå kan de også påvirke hva Kina får kjøpe fra Iran hvis regimet blir betydelig svekket eller kollapser.
– Det står ettertrykkelig beskrevet i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi at det er Kina som er den store utfordringen, understreker Smidt.
– Må være forsiktige
– Det synes jeg er viktig å få fram. Mye tyder på at dette er en rekke geopolitiske aksjoner for å svekke Kinas maktstruktur og forsyningskjeder, forklarer han.
Kina-ekspert Øystein Tunsjø, som er professor ved Institutt for forsvarsstudier, sier det ikke er mulig å konkludere med at Kina er hovedmålet for alle Trumps aksjoner.
– Dette er det ingen som har direkte forsket på. Derfor skal vi være forsiktige med å trekke slike sammenhenger, sier Tunsjø.
Han mener det ikke er grunn til å si at det er en overordnet strategi bak handlingene som hovedsaklig er motivert av å svekke Kina.
Men det kan spille inn på beslutningene.
Kina blir rammet
Og det kan ramme Kina. Men hvor mye?
– Det stemmer at Kinas petroleumsimport blir dyrere av disse handlingene, men det stopper ikke importen. Kina finner løsninger i det internasjonale petroleumsmarkedet. I tillegg har Kina gode alternative energikilder og reserver, sier Tunsjø.
Han mener USA har andre årsaker til å angripe Iran som er viktigere. Han lister opp Irans atom- og missilprogram, trusselen mot Israel, ønske om regimeendring og Irans støtte til terrorisme.
– Det er mange årsaker til at USA gikk inn i Venezuela og det er flere årsaker til at Russlands skyggeflåte stoppes, sier Tunsjø.
Men:
– Dette betyr ikke at Kina ikke har vært en del av vurderingen bak disse handlingene, sier professoren.
Han understreker at også aksjonene i Venezuela og mot russiske tankskip gjør situasjonen vanskeligere for Kina.
Alle vil til Beijing
Men Tunsjø påpeker også at USA ikke er konsekvente i presset mot Beijing.
– På den andre siden skal vi også huske at Trump administrasjonen har tatt grep som styrker Kinas posisjon – det er nå en jevn strøm av amerikanske allierte som ønsker bedre relasjoner med Kina, sier han.
Etter at Trump har truet med toll i fere omganger, har nemlig land som Canada, Storbritannia og Tyskland besøkt Beijing for å få et bedre handelsforhold.
– Og Trump er så ivrig på et statsbesøk til Kina i april at han kanskje vil holde tilbake våpeneksport til Taiwan som var godkjent av Det hvite hus og kongressen, sier Tunsjø.
– Hvis administrasjonen har en overordnet strategi om å svekke Kina er det underlig hvordan de undergraver sitt forhold til allierte snarere enn å isolere Kina og samtidig fortsetter handel og teknologisamarbeid med Kina, legger han til.
English (US)