2 days ago
5
I ingenmannsland mellom russiske og ukrainske styrker har alt liv blitt utslettet de siste tusen dagene.
Det kalles «den grå sonen», og det er det god grunn til. Askegrå hjem, forkullede trær og svidde groper etterlatt av granater, strekker seg så langt øyet kan se.
– Fikk en annen krig enn de regnet med
Russland kontrollerer i dag om lag 20 prosent av Ukrainas internasjonalt anerkjente territorium, inkludert Krym-halvøya. Hver lille promille har kostet enorme lidelser.
– De første ukene av denne invasjonen stormet russerne frem og hadde kontroll med 27 prosent av hele landet. Mange trodde at Ukraina skulle falle innen noen uker, sier professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, til TV 2.
– Men så viste det seg at ukrainerne slo tilbake og presset russerne et godt stykke lenger østover, slik at russerne endte opp der de hadde stått siden høsten 2022, med kontroll på cirka 18 prosent av Ukraina.
– Det var det nok flere enn meg som ikke trodde, sier Heier.
Russerne undervurderte Ukraina. Russerne rykket inn med 190.000 soldater. Ukrainerne hadde 250.000.
– Sånn sett har russerne endt opp i en helt annen type krig enn den de hadde sett for seg, sier Heier.
– Hva har vært det viktigste for ukrainernes motstandskamp gjennom disse tusen dagene?
«Hellig treenighet»
– Når du blir angrepet av et land som Russland, så er det en ting som er viktig for ukrainerne, og det er dette limet, disse båndene mellom befolkningen, president Volodymyr Zelenskyj og det politiske regimet i Kyiv, og de militære styrkene.
– Hvis denne «hellige treenigheten» brytes, forsvinner veldig mye av den kraften og forsvarsviljen som er i Ukraina. Men foreløpig så ser den ut til å være fortsatt rimelig sterk, sier Heier.
Heier trekker fram tre ting han tror blir særlig viktige når krigen går inn i sin tredje vinter:
- Bærekraftige rotasjonsordninger mellom soldatene som skal inn til frontlinjen.
- Myndighetene må klare å opprettholde en form for normalitet i hverdagslivet til befolkningen.
- Klare å opprettholde en forsvarsindustri og en jevn tilførsel av militær hjelp utenfra.
Skyttergravskrig
Ved fronten er situasjonen seig og vanskelig. Russerne gnager små stykker av Ukraina hele tiden. I 2023 tok russerne en ørliten del av Ukraina, som er Europas neste største land.
I år har de tatt noe mer, men det er fremdeles snakk om små områder.
– Russerne har ikke landmilitære styrker som kan bryte igjennom de ukrainske forsvarsstillingene. Da blir det mer bølger på bølger med infanterisoldater som sendes frem mot de ukrainske skyttergravene, forklarer Heier.
– Hvordan ser befolkningen i Russland på de siste tusen dagene?
– Jeg tror det varierer veldig etter hvem du spør, spesielt den unge befolkningen i Russland som bor i de to største byene i Moskva og St. Petersburg, som kanskje snakker engelsk, er nok litt kritiske til krigen.
Men den store allmennheten, særlig de som bor ute i distriktene og som er litt eldre, har en enorm lojalitet til Russland, og mange av dem lytter utelukkende til de offisielle statskanalene.
– De er mer positive til krigen, og så lenge Putin nå unngår en ny mobilisering, så tror jeg nok at han har befolkningen stort sett under kontroll, mener Heier.
Atomtrussel
USA har gitt tillatelse til å bruke det amerikanske Atacms-systemet mot mål i Russland. Et våpenlager ved byen Karatsjev, elleve mil fra grensen, ble tirsdag truffet.
Samtidig rasler Putin nok en gang med atomtrusselen og har undertegnet den nye atomvåpendoktrinen som var klar i september.
Den tidligere doktrinen for bruk av atomvåpen slo fast at Russland kun ville ta i bruk slike våpen i bruk dersom landet ble angrepet med atomvåpen.
Den nye doktrinen åpner for bruk av atomvåpen også dersom en atommakt bidrar til at Russland blir angrepet med konvensjonelle våpen.
Doktrinen åpner derfor i teorien for bruk av atomvåpen når Ukraina med støtte fra USA angriper mål på russisk jord, slik som skjedde tirsdag.
– Skremsel
– Hva er Putins plan videre?
– Først og fremst to ting: Han vil fortsette å bruke atomvåpnene til å skremme Vesten slik at Vesten ikke tør å presse Russland og Putin inn i et hjørne hvor dette med atomvåpen kan komme i spill.
– Han vil også utnytte fordelen sin ved at han kan hente ut soldater fra en befolkning som er tre og en halv ganger så stor som den ukrainske, sier Heier.
Dermed vil Putin klare å skremme Vesten samtidig som han fortsetter å gnage ned den ukrainske forsvarssiden.
Trump
En annen usikkerhetsfaktor er presidentskiftet i USA på nyåret. Påtroppende president Donald Trump har under valgkampen påstått at han skal få slutt på krigen på 24 timer.
– Jeg tror antagelig Trump-administrasjonen kommer til å sette opp en ukrainsk motmakt slik at man lettere kan komme inn i forhandlinger med Russland og få slutt på krigen.
– Slik kan amerikanerne få frigjort både penger, våpen og styrker som de trenger mye mer et annet sted. Nemlig i Sørøst-Asia, mot Kina.
Etter 1000 dager med krig, oppfordrer Zelenskyj Europa til å presse Russland hardere mot det han beskriver som en rettferdig fred.
– Putin er fokusert på å vinne denne krigen, han kommer ikke til å stoppe av seg selv, sa Zelenskyj i en tale til EU-parlamentet tirsdag.
English (US)