Ekspert: – Det tipper mer og mer i Kinas favør

17 hours ago 1

Saken oppsummert

Trump og Xi møtes i Beijing for å diskutere fred og stabilitet.
Bak fasaden forbereder de seg på en mulig handelskrig og Taiwan-spørsmålet.
USA har en strategisk tvetydig politikk overfor Taiwan, mens Kina øker sin militære tilstedeværelse.
Xi ønsker å stanse amerikanske våpensalg til Taiwan, noe som kan påvirke global handel og sikkerhet.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Når toppmøtet mellom Donald Trump og Xi Jinping finner sted i Beijing den 13. til 15. mai, vil budskapet utad handle om fred og stabilitet.

Men bak de diplomatiske frasene forbereder begge regjeringer seg på noe langt tøffere:

Posisjonering for det som kan bli en langvarig handelskrig, KI-kappløp, Kinas støtte til Russland og Iran, og ikke minst; Det sensitive Taiwan-spørsmålet.

USAs forhold til Taiwan balanserer på en knivsegg av politiske hensyn.

Taiwan er selvstyrt, men Kina anser øya som en utbryterprovins som skal gjenforenes med fastlandet. Om nødvendig med makt.

– Strategisk tvetydighet

I Taiwan holder mange pusten, skriver New York Times. President Trump er kjent for sin uforutsigbare stil, og situasjonen i Øst-Asia er spent.

– USAs Taiwan-politikk har vært «strategisk ambiguitet», forklarer professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets høgskole til TV 2.

Med det mener han at USA bevisst formulerer seg uklart eller tvetydig fordi usikkerheten om hva de vil gjøre hvis Kina angriper Taiwan er med på å opprettholde den skjøre balansen.

Hvor tydelige – og utydelige – USA har vært i sin Taiwan-politikk har variert veldig opp gjennom årene. President Joe Biden uttalte flere ganger at USA ville forsvare Taiwan ved et angrep. Under Trump er tonen en helt annen.

– Går i Kinas favør

– Mange frykter at Trump vil oppgi Taiwan. Men den nasjonale sikkerhets- og forsvarsstrategien sier eksplisitt at USA skal forsvare Taiwan, sier Tunsjø.

Likevel ser Tunsjø hvilken vei utviklingen går. Kina har de siste årene økt sin militære tilstedeværelse rundt Taiwan, og de har flere ganger brutt Taiwans luftrom.

– Den militære maktbalansen mellom USA og Kina, spesielt angående Taiwan, har tippet mer og mer i Kinas favør, noe som vil gjøre det vanskeligere og dyrere for USA å forsvare Taiwan i årene som kommer, sier han.

– Et militært forsvar av Taiwan vil medføre betydelige tap for USA, noe som reiser spørsmålet om amerikanerne er villige til å ta disse tapene, sier han.

Våpensalg

Under toppmøtet denne uken forventes det at Xi vil legge press på Trump i Taiwan-spørsmålet. Xis hovedfokus vil trolig være å overtale Trump til å bremse, eller til å stanse, amerikanske våpensalg til øya.

Trump-administrasjonen godkjente våpensalg til Taiwan for elleve milliarder dollar i fjor, noe som førte til fordømmelse fra Beijing.

En ny våpenpakke til 14 milliarder venter på endelig godkjenning fra Trump som har utsatt beslutningen i flere måneder, ifølge New York Times.

I en telefonsamtale i februar oppfordret Xi Trump til å håndtere spørsmålet om våpensalg med «ekstrem forsiktighet».

«Verdens fabrikk»

Så hvorfor er Taiwan så viktig for USA og verden for øvrig?

– USAs viktigste interesse er geopolitisk og militærstrategisk. Det er svært gunstig for USA, i deres ambisjon om å demme opp for Kina, at Kina ikke kontrollerer Taiwan, forklarer Tunsjø.

I tillegg er Taiwan er en svært viktig aktør i den globale økonomien. Særlig innen teknologi når det kommer til produksjon av databrikker og halvledere. En krig over Taiwan kan få enorme konsekvenser for USA og hele verden.

– Da får vi ikke datamaskinene som vi er helt avhengig av, og det er bare en av veldig mange veldig store og viktige og alvorlige konsekvenser for resten av verden, sier Tunsjø.

– Ettersom Kina er den viktigste handelspartneren for over 160 land, vil en krig mellom USA og Kina stoppe «verdens fabrikk», og hindre global vareflyt, fortsetter han.

Supermaktsrivaliseringen blir fulgt tett av hele verden.

Flere eksperter har pekt på at USAs krig mot Iran og blokaden av Hormuzstredet svekker USA og styrker Kina. Det er Tunsjø enig i.

– Kina vinner på at amerikanerne blir bundet opp i enda en krig i Midtøsten, da de bruker militære ressurser og samtidig undergraver USA forholdet sitt til allierte, sier han.

Samtidig har Kina vist få tegn på å være preget av Trumps straffetoll, handelskrig og Hormuz-blokaden.

De har satt hardt mot hardt og blokkert Metas oppkjøp av et lovende kinesisk KI-selskap, og de sanksjonerer selskaper som trekker produksjon ut av Kina.

Dessuten har de store petroleumsreserver og mye av energien kommer fremdeles fra kullkraft.

– Drøm eller mareritt

I Kina er det bred enighet om at Taiwan er kinesisk. Det handler om suverenitet og Kinas gjenreisning.

– Primært ønsker de gjenforening uten bruk av militærmakt, men det er vanskelig å oppnå, for taiwanere viser ikke tegn til å ønske en gjenforening med fastlandet, sier Tunsjø.

Rent militært kan det være gunstig for Kina å angripe Taiwan når USA er bundet opp i Midtøsten og tømmer missillagrene. Men Tunsjø tror Kina vil forbli tålmodig, og sikre et enda større militært overtak før en eventuell invasjon.

Det tropiske paradiset er i sentrum for storpolitikken

– Xi Jinping kan, på grunn av sin alder, føle at han må handle før det er for sent, for å realisere den kinesiske drømmen om gjenforening med Taiwan, sier Tunsjø.

– Å ikke lykkes med en gjenforening vil være et mareritt og risikere å gå inn i historien som den kinesiske lederen som tapte denne krigen, sier professoren.

72 år gamle Xi har vært president i Kina siden 2013, og han vil antakelig gå for en ny femårsperiode i 2027.

– Jeg tror at en eventuell invasjon vil skje i de siste årene av en ny femårsperiode for Xi Jinping, kanskje rundt 2030-2032, anslår Tunsjø.

Besøket denne uken er det første besøket av en amerikansk president på kinesisk jord på nesten ni år.

Det var meningen at de to skulle møtes tidligere i vår, men møtet har blitt utsatt på grunn av krigen i Iran. Krigen framheves som noe som gjør Trumps utgangspunkt dårlig når han nå skal møte lederen for den rivaliserende supermakten.

Xi og Trump møttes sist i Busan i Sør-Korea i oktober i fjor, men nå skal de viktige samtalene foregå i den kinesiske hovedstaden.

Read Entire Article