– Dypt bekymringsfullt

1 day ago 8

Foreldre får beskjed om å gi barna mer frukt og grønt. Likevel er det nettopp denne maten eksperten advarer mot.

ADVARER: Maten som gir høyest verdi av sprøytemidler i barnas blod og urin, er maten de blir anbefalt å spise, påpeker professor Karen Lykke ved UiO. Foto: Frode Sunde / TV 2

Publisert 19.05.2026 22:08

Saken oppsummert

FHI fant høye nivåer av sprøytemidler hos norske barn.
Barn som spiser mest frukt og grønt, kan være mest utsatt.
Professor Karen Lykke kaller funnene dypt bekymringsfulle.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider, fastslår Helsedirektoratets kostholdsråd.

Likevel viser forskning gjort av Folkehelseinstituttet (FHI) at kostholdsrådene kan ha en skyggeside.

Norske barn har nemlig høye verdier av sprøytemidler og miljøgifter i blodet og urinen, ifølge en FHI-rapport fra 2023.

Barna som følger kostholdsrådene, og spiser mest frukt og grønt, er dermed mest utsatt.

– Det er dypt bekymringsfullt, sier professor ved Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo, Karen Lykke, til TV 2.

– Taper uansett

Jeanette Sundøy Johansen er blant dem som er bekymret for effekten dette kan ha for sine barn.

– Man står igjen og føler at man taper uansett. Vi får beskjed om å spise mer frukt og grønt, men samtidig hører vi om sprøytemiddelrester og hvilke konsekvenser det kan ha. Det blir vanskelig å vite hva som faktisk er trygt, sier hun til TV 2.

– Det oppleves selvfølgelig som veldig urovekkende. Det er urovekkende hvor lite fokus det har vært på det fram til nå.

– Skremmende

Senest i forrige uke tilbakekalte Bama epler distribuert til NorgesGruppen.

– De hadde altfor høye verdier av sprøytemiddel som er forbudt i Norge, sier professor Lykke i et intervju med God Morgen Norge tirsdag morgen.

Bama tilbakekaller epler: – For høye nivåer

De høye verdiene ble oppdaget gjennom en stikkprøvekontroll utført av Mattilsynet. Langt ifra all frukt og grønt som kommer over Norges grenser blir kontrollert på denne måten, påpeker Lykke.

Mattilsynet måler da grenseverdiene i varen – altså hvor store verdier av tilsetningsstoffer som er forsvarlig.

Disse verdiene er målt ut ifra en voksen kropp, påpeker Lykke, ikke en barnekropp.

Oppdagelsen var langt fra sjokkerende, mener hun.

«En trussel»

Sprøytemidlene er kategorisert som «en trussel mot nålevende og kommende generasjoner» av FHI, og har vært det lenge.

De inngår i det FHI omtaler som miljøgifter. Det er uønskede stoffer fra luft, mat, vann og forbrukerprodukter som kan være skadelige for helsen vår.

– Det er skremmende at dette er så normalisert, sier Lykke.

Nordmenn stoler ofte blindt på at maten vi får tak i er trygg, mener hun.

– Vi har ekstremt høy tillit i det norske samfunnet. Vi har tillit til at staten ordner opp for oss, og vi har tillit til at det norske landbruket er helt rent. Vi har tillit til at varer som kommer over grensen, som med disse eplene, er kontrollert og passet på, sier hun og leger til:

– Det burde ikke vært lov i Norge

– Mye av den tilliten er berettiget, og noe av den tilliten er kanskje ikke det. Vi bør være bedre som forbrukere til å stille spørsmål om maten vi spiser er ren nok.

Over 80 kjemikalier

669 barn i alderen 7–14 fra ulike steder i Norge ble undersøkt i FHIs rapport. Barna i undersøkelsen hadde et kosthold som er i tråd med Helsedirektoratets kostråd på flere områder, men de spiste vesentlig mindre grønnsaker, frukt og bær enn hva som faktisk er anbefalt.

Likevel viste prøvene, det Lykke omtaler som, «bekymringsfulle» funn.

Over 80 ulike kjemikalier ble funnet i prøvene, påpeker hun.

Nesten 30 prosent av barna hadde høyere blodnivåer av miljøgifter enn det som Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) anser som trygt, ifølge rapporten.

Det er mangel på forskning som viser hva slags konsekvenser dette kan ha for barna, understreker Lykke.

Dyrker frem mat på en helt ny måte

– Hvilke helseeffekter dette kan ha, er undervurdert. Det utgjør en trussel for folkehelsen.

Hun er spesielt bekymret for hvilken effekt disse miljøgiftene har i samspill med hverandre. Dette fenomenet omtaler Lykke som en «giftcocktail».

– Stemplet som hysteriske

Da Johansen ble mamma, oppdaget hun at maten hun ga barnet sitt ikke var så næringstett som hun skulle ønske. Derfra vokste lidenskapen om å gi familien sin sunn og ren mat fram.

– Jeg føler litt at alle vi som er opptatt av dette, fort kan bli stemplet som hysteriske når man egentlig bare prøver å ta gode, bevisste valg for sine egne barn.

Hun etterlyser at det blir gjort grundigere reguleringer fra politisk hold.

– Jeg syns det burde vært strengere regulert hva som er i butikken, sånn at vi ikke blir sittende i en stilling der vi er nødt til å finne ut av disse tingene på egen hånd som foreldre.

Selv velger hun hovedsakelig økologiske råvarer så langt det lar seg gjøre. Hun fokuserer på å redusere eksponeringen for sprøytemidlene, ikke unngå det helt.

– Det er dyrere med økologisk, og det finnes ikke alltid tilgjengelig. Hvis myndighetene vil at folk skal spise mer frukt og grønt, må det også bli mer fokus på hvordan maten faktisk produseres, sier hun.

«The Dirty Dozen»

Maten vi bør være mest varsom med, spesielt overfor barna, blir ofte kalt «The Dirty Dozen».

– Epler, selleri, jordbær, fersken, spinat, importerte nektariner, druer, paprika, poteter, blåbær, salat og grønnkål er blant maten med mest sprøytemidler. Dette er mat vi har lett for å gi til barna våre, sier Lykke.

Også sitrusfrukt blir ofte sett på som en av verstingene. Da er det beste alternativet økologisk, men det er ikke alltid like lett å få tak i, sier professoren.

– Jeg, som de fleste andre nordmenn, spiser veldig masse som ikke er økologisk, men hvis jeg får sjansen til å velge, så velger jeg økologisk, understreker hun.

Johansen er én av dem som forholde seg til «The Dirty Dozen»-listen, eller «skitten nitten»-listen som enkelte også kaller den.

– Det er litt å sette seg inn i, og jeg syns det er synd at det ikke er lettere tilgjengelig. Jeg føler dette burde vært veldig mye bedre tilrettelagt.

– Vær kritisk

Lykke kommer med en rekke oppfordringer til nordmenn som ønsker å spise renere.

– Spis mer i sesong. Skogen er full av bær som råtner bort. Plukk i skogen og putt i fryseren. Velg norsk fremfor noe annet. Hvis ikke norsk er et alternativ, velg europeisk.