«Du er ikke bra nok, gå og heng deg!» Skal barn tåle det?

DEBATT: Et av de mest vanlige krenkende utsagnene som blir brukt mellom elever er «Du er ikke bra nok, gå og heng deg!». Skal barn tåle det? Og skal voksne stilltiende akseptere det og ikke blande seg?

Det mest vanlige ifølge ungdommene selv var «Du er ikke bra nok, gå og heng deg!». Bør dette være over eller under den tålegrensa vi tenker barn skal ha, spør artikkelforfatterne. Foto: Gorm Kallestad / NTB

I Aftenbladet 10.05.26 leser vi at en viktig forklaring på hvorfor mobbetallene øker, er at barn tåler for lite. Vi håper dette beror på misforståelser og at noe er tatt ut av kontekst.

Kommentarfeltene forteller oss hvordan det blir forstått og hva det blir tatt til inntekt for. Og dette inntrykket er det nødvendig å korrigere.

I artikkelen skrives det om at mobbetallene har økt de siste årene. Det er et faktum og det er dramatisk. Det er en krise at så mange barn og unge møter til skolen og opplever at de ikke har det trygt og godt.

Når tallene er som de er, har vi to muligheter:
1. Vi kan anerkjenne at dette er en dramatisk virkelighet – og forsøke å gjøre noe med det, eller
2. Vi kan bagatellisere problemet ved å nedjustere handlingene eller skylde på den som utsettes for mobbingen.

På Læringsmiljøsenteret har vi jobbet utrettelig de siste årene for å motvirke de stemmer som sier at de høye mobbetallene skyldes at barna i dag tåler lite. Vi forsøker hver gang vi kan å formidle kunnskap om årsaker til at mobbingen øker.

Det handler for det første om samfunnsendringer hvor ordskiftet har blitt tøffere, som vi senest så eksempel på i kjølvannet av Debatten der AUF-leder Gaute Skjervøy mottar skrekkelige og hatefulle meldinger. Ingen skal tåle slikt.

For det andre handler de høye tallene også om mer opplevd press blant de unge – både faglig, sosialt og utseendemessig, noe som har doblet og triplet seg de siste ti årene. I tillegg handler det om innføring av smarttelefonen og det digitale liv som innfiltres i det fysiske, som vi voksne sier. Men de økte tallene handler også om en pandemi der muligheten for å jobbe med å lage trygge og gode læringsmiljø ikke var til stede.

«Gå og heng deg!»

På en ungdomsskole gjorde elevrådet i samarbeid med skoleledelsen en kartlegging av hvilke krenkende begreper og utsagn som ble brukt mellom elevene. Det kom fram et ubehagelig rikt repertoar.

Det mest vanlige ifølge ungdommene selv var «Du er ikke bra nok, gå og heng deg!». Bør dette være over eller under den tålegrensa vi tenker barn skal ha?

På barneskoler treffer vi jenter på andre trinn som er blitt vant til å bli kalt for bitch av guttene i klassen. Det er så vanlig at de ikke reagerer på det lenger. Skal dette virkelig tåles av små barn, og aksepteres av oss voksne i ordvendinger som «de burde tåle mer»?

En av påstandene i artikkelen i Aftenbladet er at unge ikke lenger forstår hva mobbing er, men kaller «altfor mye» for mobbing. For noen uker siden publiserte NTNU Samfunnsforskning en rapport, der de undersøkte nettopp hvordan de unge forstår mobbing.

For det er naturligvis et viktig spørsmål; Forstår barn og unge hva mobbing er, eller kaller de alle slags ubehag og motgang for mobbing? Svarene som kommer fram i rapporten viser at barn og unge forstår meget godt hva mobbing er, at det handler om negative handlinger, som repeteres og at det er vanskelig å forsvare seg mot det. Og på grunn av repetisjonene oppleves det også intensjonelt.

Barn tåler allerede mer enn de skal

Hvis det er noe som er et problem med tanke på å tåle, så er det at altfor mange unge syns de skal tåle altfor mye. Skal man virkelig ikke ta på vei når man blir kalt jævla kuk, bitch, hore eller blir bedt om å henge seg. Selv om det er en engangshendelse?

Ved den siste undersøkelsen på Stortinget oppga ca. 17 prosent at de har blitt mobbet eller trakassert siste 12 månedene. Er dette også et spørsmål om tålegrense, eller er det et symptom på de systemendringer som også leder til økt mobbing i skolen? Hva med den økende trenden i arbeidslivet generelt, der prosentandelen som oppgir å bli mobbet eller trakassert ikke er veldig ulik for skolen, med en tydelig økning de senere år.

I tallene det vises til i artikkelen, ser man at mobbetallene i skolen er høyest når elevene går i 5. klasse. Det er på mange måter naturlig. 10-11-årsalderen er kanskje det tidspunktet i livet der differansen er størst mellom hva man burde kunne, og hva man faktisk kan, i det sosiale liv. Det betyr at mye sies og gjøres uten at man forstår rekkevidden av det.

Men det forklarer ikke hele bildet. For samtidig vet vi at det skjedde noe da smarttelefonen ble vanlig i barns hverdagsliv. Da begynte nedgang i trivsel og motivasjon i skolen, og mobbingen har økt i kjølvannet.

Med det digitale har grenser blitt flyttet, mye har blitt mer komplisert og vi voksne klarer å følge med i enda mindre grad. Alt dette spiller inn på hvordan barn og unge har det – og de voksne.

Barn skal tas på alvor

Barn kan ikke røffes opp til robusthet. Løsningen på de høye mobbetallene i skolen er ikke at barn skal rustes opp til å tåle mer.

Det er heller samfunnet som skal tåle mindre, og ikke stilltiende kun registrere at medborgere utsettes for hets og hatefulle ytringer. Når urett begås og krenking finner sted – ja da reiser kollektive seg for å beskytte og ta avstand fra de destruktive handlingene.

For det er som Martin Luther King angivelig skal ha sagt: Det er ikke hatet fra «fiendene» våre som sårer oss mest, men stillheten fra vennene våre.

Vi må ta barn på alvor og ha lav terskel for å involvere oss når vi ser at noen ikke har det bra, selv om vi tror det er enkelthendelser.