Droppet karakterkravet – fikk likevel bedre resultater

– Jeg trodde ikke jeg skulle klare eksamen, for jeg har aldri vært flink i matematikk. Men vi jobbet intenst med oppgaver i flere uker, og synes opplegget var kjempebra. Det var mye mer strukturert enn på videregående. Det ga meg den selvtilliten som skulle til for å klare eksamen, sier Lotte Høvik Torgnes.

Hun er en av studentene NRK har snakket med i Namsos. De roser opplæringen de har fått i høst.

Bare 13 prosent av førsteårsstudentene ved sykepleierutdanninga strøk på høstens eksamen i legemiddelregning ved Nord universitet.

– Det var veldig overraskende, vanligvis er strykprosenten over dobbelt så høy.

Det sier førsteamanuensis Marianne Brattgjerd ved Nord universitet.

– Kvaliteten er avgjørende

Hun mener kvaliteten i undervisningen er helt avgjørende, uavhengig av karaktergrunnlag fra videregående skole.

– 314 studenter ved studiestedene våre i Bodø, Mo i Rana, Levanger og Namsos gikk opp til eksamen i legemiddelregning, og resultatene vekker oppsikt, sier hun.

Ola Marius Marsfjell er en annen student som klarte eksamen i høst. Med de gamle opptaksreglene ville han ikke kommet inn på sykepleierstudiet.

– Opplegget var veldig bra. Vi studentene jobbet mye sammen, og fikk også god oppfølging av lærerne. På videregående satt vi mye alene, uten tett oppfølging. Jeg tror den gode oppfølgingen av lærerne, har hatt stor betydning for at så få strøk på eksamen, mener Marsfjell.

Mange var kritiske

Mange var kritiske til at karakterkravene i matematikk ble fjernet, men Brattgjerd mener det var en riktig avgjørelse.

– Vi har jobbet forskningsbasert og målrettet med å utvikle et pedagogisk opplegg som knytter legemiddelregning tett til praktiske ferdigheter og klinisk forståelse, forklarer hun.

For eksempel har studentene jobbet med pensum hjemme, før de møttes på campus dagen etter til regnekafé i mindre grupper.

– Der arbeidet de med oppgaver i en uformell atmosfære med kaffe, saft og snacks. Et tiltak som både senker terskelen for å stille spørsmål, og styrker læringsmiljøet, mener Brattgjerd.

Roser opplæringen

– Jeg bestod eksamen, og er veldig fornøyd, sier Thomas Skogmo.

Han ville heller ikke kommet inn på studiet med de gamle karakterkravene i matematikk.

– Matematikken er jo egentlig ikke så vanskelig, og det er formler for det meste i medisinregning. Undervsiningen her ved Nord universitet er veldig bra. Så jeg ser egentlig ingen sammenheng mellom karakterkrav i matematikk og hvor egnet du er til å være sykepleier, sier han.

Selv Ylva Mikalsen, som var en av få som strøk på eksamen, er godt fornøyd med undervisningsopplegget i Namsos.

– Jeg har forstått mye mer i høst enn jeg gjorde på videregående. Bare det å lese pensumhefter og ikke bare digitalt på skjerm, har vært til stor hjelp for meg, forteller Mikalsen.

– I tillegg har regnekafeene og muligheten til å spørre lærerne om hjelp, vært veldig bra, mener hun.

Langt flere søkere

Nord universitet søkte om dispensasjon fra karakterkravet allerede i 2024, mens mange andre studiesteder først tok inn studenter uten karakterkrav i matematikk i høst.

– Vi har derfor ikke noe sammenligningsgrunnlag foreløpig. Men generelt ser vi at økningen til sykepleierutdanningen var på 45 prosent i høst, sier universitetslektor Kristin Haugen ved sykepleierutdanningen ved NTNU i Gjøvik.

Hun påpeker derfor at snittkarakterene generelt er høyere enn før.

9634 personer fikk plass på sykepleierstudiet i Norge i høst, og det er flere enn noen gang før.

– Vi har stort behov for sykepleiere i hele Norge. At rekordmange får tilbud om studieplass på sykepleie, er veldig gode nyheter, skrev forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding da tallene ble kjent.

Stabile tall i Tromsø

I Tromsø rapporterer UiT Norges arktiske universitet om ganske stabile eksamensresultater i medisinregning. Strykprosenten har i perioden 2022–25 ligget på mellom 21 og 28 prosent.

– I 2022 og 2023 var det opptakskrav med minimumskarakter i matematikk og norsk, og da bestod henholdsvis 79 og 74 prosent av studentene. I 2024 tok vi opp studenter både med og uten opptakskrav, og av de bestod 76 prosent. I 2025-opptaket var det ikke lengre opptakskrav, og 72 prosent av studentene bestod eksamen.

– Det er for tidlig å si noe om utviklingen, og i en grundigere analyse bør vi også ta hensyn til antall søkere ved ulike de studiestedene, sier professor og leder ved institutt for helse- og omsorgsfag, Laila Arnesdatter Hopstock, til NRK.

Svenskene vil lære

Nå har også andre studiesteder lyst til å lære mer om opplegget som Nord universitet har suksess med. Til og med representanter fra Lund universitet i Sverige kommer til Namsos neste år for å lære mer om studieprogrammet i medisinregning.

– Det handler ikke nødvendigvis om å sile studentene på forhånd, men like mye om å gi relevant, praksisnær og god undervisning i et trygt læringsmiljø. Ved å investere i kvalitetsutvikling og forskning på egen undervisning, kan vi oppnå bedre resultater, sier Marianne Brattgjerd.