Drømmer om å dra «hjem» til Iran

1 week ago 18

HOLON (TV 2): Iranske jøder i Israel ber om at regimets dager er talte.

Publisert 08.03.2026 14:37 Sist oppdatert 5 minutter siden

Solen er i ferd med å gå ned, og folk skynder seg opp trappene til synagogen for å rekke frem i tide.

Det er fredag kveld, noe som betyr sabbat.

Inne i synagogen stiger lyden av kveldsbønnen.

For mange i menigheten er ikke dette kun et gudshus dedikert til bønn, torah-studier og religiøse ritualer; det er en levende kobling til et land de ikke lenger kan besøke.

– Jeg er født i Israel, men all vår historie er fra Iran. Vår fødeby, mitt hjemland, er Iran, forteller rabbiner Elad Suleimani til TV 2.

Sterk tilknytning

Det bor mellom 200.000 og 250.000 jøder av iransk opprinnelse i Israel. Mange av dem har slått seg til i byen Holon, rett sør for Tel Aviv.

Synagogen Beit Koresh fungerer som et samlingspunkt for flere i det iransk-jødiske miljøet.

Selve navnet er en henvisning til deres iranske røtter; Koresh er det hebraiske navnet på Kyros den store, grunnleggeren av Perserriket.

Selv om rabbiner Suleimani aldri har satt sine bein i Iran, føler han en sterk tilknytning til morens og farens hjemland.

– Et menneske er formet av det han vokser opp med, av røttene sine. Vi vokste opp med disse historiene, sier Suleimani.

Han forteller at bestefaren og faren gjorde en enorm innsats for å flykte fra hjemlandet, og beskriver flukten som et mirakel.

– Foreldrene mine flyktet derfra på begynnelsen av 90-tallet, da de var i 20-årene, forteller Suleimani.

– De måtte gå gjennom ørkener. Fordi regimet kidnappet jøder, kunne de ikke reise direkte. Det var en reise som tok en hel måned gjennom flere land, sier han.

Vil reise tilbake

– Vi snakker farsi når vi snakker oss imellom, forteller Haim Suleimani og smiler bredt.

Til tross for en dramatisk livshistorie, er rabbinerens far en munter fyr.

Både han og vennen Gabriel Benayot kom til Israel på begynnelsen av 1990-tallet.

De foretrekker å bruke morsmålet når de snakker seg imellom.

De israelsk-amerikanske angrepene på hjemlandet, har gitt dem et håp om at regimets dager kan være talte.

Benayot ikke er i tvil om hva han vil gjøre dersom forholdene endrer seg i fødelandet.

– Hvis det blir fred, drar jeg tilbake. Da blir jeg ikke her, sier Benayot.

Benayot er fra byen Isfahan, der et av Irans viktigste atomanlegg ligger.

Han er imidlertid tydelig på at det må et totalt skifte til i Teheran før det blir aktuelt for ham å dra tilbake.

– De er onde mennesker, som har drept mange jøder, sier han om regimet.

For Suleimani er det uaktuelt å noensinne flytte tilbake til Iran selv om regimet skulle falle.

Men han drømmer likevel om å besøke hjembyen Kerman i de sørøstlige delene av landet.

– Hvis situasjonen blir slik at det går an å dra på besøk, vil jeg bli veldig glad. Selvfølgelig vil vi dra tilbake. Jeg vil se hvor jeg ble født, sier Haim Suleimani.

Han har sett bilder av huset og farens gamle arbeidsplass. I hans hode er alt fortsatt slik det var.

– Alt er fortsatt perfekt der, sier Suleimani nostalgisk.

Også han er tydelig på at det regimet må vekk for at en slik reise kan finne sted.

– Vi må redde Iran og iranerne. Dette er mennesker som er grusomme. Dette er mennesker som virkelig oppfører seg som dyr, sier han.

– Du kan ikke la dem styre Iran.

Vil se det som ble forlatt

Også sønnen, rabbineren, drømmer om å se stedene han har hørt så mye om gjennom hele oppveksten.

– Derfor ønsker vi å dra tilbake. Vi vil se husene og alt de måtte forlate for å redde livet.

Suleimani forteller at menigheten følger nøye med på nyhetene om krigen mellom Israel, USA og Iran.

Han understreker at krigen er rettet mot det iranske regimet, ikke folket.

– Vi liker ikke krig. Vi ønsker ikke blodsutgytelse. Målet er politistyrkene og de som ønsker å ødelegge oss, de som sender raketter mot sivile, mener han.

Han håper at presset utenfra kan være det som endelig får diktaturet til å falle.

– Det er umulig å vite sikkert, men jeg håper og ber til Skaperen om at innbyggerne der får styrke og mot til å lykkes. Jeg er ganske sikker på at folket ikke vil gi seg, men gå ut i gatene i store skarer, sier han.

Til tross for den vonde historien, er kjærligheten til opprinnelseslandet fortsatt sterk.

– Vi kommer aldri til å forlate Israel, for dette er jødenes land og det helligste stedet. Men vi ønsker fortsatt fred i Iran, for det var der vi er fra.

– Vi har fortsatt et sted i hjertet for det landet, sier rabbineren.