Danske soldater ble fløyet til Grønland i januar. Med seg hadde de eksplosiver og blod.
Publisert: 19.03.2026 12:29
Kortversjonen
- Danske soldater ble sendt til Grønland med eksplosiver og blod i januar 2026. Dette var forberedt for et mulig amerikansk angrep.
- Danmark styrket samarbeidet med europeiske allierte som Frankrike og Tyskland. Målet var å avskrekke USA fra militære handlinger.
- USAs angrep på Venezuela fremskyndet den danske militære reaksjonen. Grønlandskrisen kan fortsatt blusse opp igjen.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Danmarks radio har snakket med flere sentrale kildersentrale kilderDanmarks radio opplyser å ha snakket med sentrale kilder i den danske regjeringen, toppledere, samt høytstående tjenestemenn og etterretningskilder i Danmark, Frankrike og Tyskland. for å kartlegge hvordan Danmark forberedte seg på en eventuell amerikansk invasjon av Grønland.
«Grønlandskrisen» startet da USAs president, Donald Trump, sa at USA burde få kontrollen over Grønland.
Kildene til DR har fortalt at da danske soldater ble fløyet til Grønland i januar, hadde de med seg eksplosiver slik at de blant annet kunne ødelegge rullebanene i NuukNuukGrønlands hovedstad. og KangerlussuaqKangerlussuaqEn liten by vest på Grønland. Flyplassen her har lenge vært den mest benyttede internasjonale flyplassen på øya..
Dette for at amerikanske militærfly ikke skulle kunne sette soldater i landet dersom USA skulle forsøke å ta Grønland med makt.
De hadde også med seg blod fra danske blodbanker for å kunne gi blodoverføringer til sårede.
Flere av DRs kilder opplyser at de i januar fryktet at USA kunne angripe Grønland når som helst.
Europeisk samarbeid
Samtidig forteller flere kilder at situasjonen førte europeiske allierte tettere sammen.
Danmark ville ikke bøye seg for USA, og søkte støtte fra flere hold i Europa, blant annet Frankrike, Tyskland og de nordiske landene.
Danmark ønsket ikke en eskalering, men ville være forberedt på å «spille spillet», skriver den danske kringkasteren.
En fransk tjenestemann sier til DR at de var villige til å gjøre nesten alt Danmark hadde bedt om. Bare fra Frankrike kunne Danmark forvente soldater tilsvarende en liten bataljon, sier tjenestemannen.
En rekke andre allierte tilbød også sin støtte tidlig til Danmark.
Angrep i Venezuela førte til tiltak
På sensommeren og høsten 2025 var planen å sende soldater til Grønland i løpet av det kommende året. Denne planen ble fremskyndt da USA 3. januar angrep Venezuela og tok president Nicolás Maduro og hans kone til fange.
– Når Trump stadig sier at han vil ta over Grønland, og så skjedde det som skjedde i Venezuela, måtte vi ta alle scenarioer på alvor, sier en kilde til DR.
Videre forteller kilden at vurderingen av trusselen om en overtagelse av Grønland inkluderte «det faktum at det offisielle USA ikke fungerer som vanlig».
En forsvarskommando med soldater fra Danmark, Tyskland, Norge og Sverige og en hovedstyrke med panserregiment, elitesoldater og franske alpejegere ble raskt sendt til Grønland. Tungt bevæpnede jagerfly ble sendt til øya.
Målet med å ha soldater fra flere nasjoner på øya var, ifølge flere av DRs kilder, at amerikanerne skulle bli tvunget til en større fiendtlig aksjon dersom Donald Trump faktisk ønsket å okkupere Grønland militært.
– Det burde avskrekke USA fra å i det hele tatt prøve, skriver kringkasteren.
Om USA faktisk hadde planer om å ta Grønland med makt, er usikkert, og nå er det amerikanske presset på Danmark mindre enn det var i januar. Likevel kan Grønlandskrisen blusse opp igjen, sier en kilde til DR:
– Dette er ikke over. Trump er her i tre år til. Og uansett hva som skjer, vil mistilliten og utfordringen til Samveldet vedvare så lenge han har satt seg fore å gå inn i historien ved å utvide USAs territorium.

5 days ago
17



English (US)