1 month ago
33
OpenSecrets forteller til TV 2 at Elon Musk har brukt over en milliard kroner på å støtte Donald Trumps valgkamp. Men penger er ikke den eneste hjelpen han gir.
Publisert 28.10.2024 23:33
– Totalt anslår vi at Kamala Harris og Donald Trump kommer til å bruke nærmere tre milliarder dollar (33 milliarder norske kroner, red.anm.) på årets valgkamp, sier Sarah Bryner til TV 2.
Hun er direktør for forskning og strategi i OpenSecrets, en partiuavhengig nonprofitorganisasjon som overvåker pengeflyten i amerikanske valgkamper.
– Uansett hvor penger kommer inn i vårt politiske system, vil vi finne dem og sørge for at publikum vet hva som skjer, forklarer Bryner.
En av dem OpenSecrets følger spesielt med på i disse dager, er Elon Musk, ofte omtalt som verdens rikeste mann.
Har outsourcet alt
– Han har nærmest flyttet til Pennsylvania, forteller Bryner.
Pennsylvania omtales som den viktigste vippestaten i årets valg.
Nettstedet 270toWin, som tatt fått sitt navn fra det faktum at man må vinne 270 valgmenn for å bli president i USA, opererer med at Kamala Harris har 226 valgmenn og Donald Trump 219 gjennom de delstatene de i praksis er garantert å vinne.
Det gjør Pennsylvanias 19 valgmenn svært viktige. Og derfor er Elon Musk mye der i valginnspurten.
For å hjelpe Trump til seier.
– Trump-valgkampleiren har outsourcet nesten alt grasrotarbeidet til Musks super-PAC, sier Bryner.
Hva er en super-PAC?
«PAC» står for «Political Action Committee» og er en juridisk opprettet organisasjon som jobber for å påvirke valg gjennom for eksempel reklamekampanjer eller oppsøkende virksomhet.
Mens det er strenge regler for hvor mye penger enkeltpersoner eller organisasjoner kan gi direkte til en politiker, er det ingen grenser for hvor mye penger som kan gis til en PAC.
Det kan være grenser for hvem som får gi til en ordinær PAC, basert på hvem som opprettet den, men for en super-PAC er dette grenseløst.
USAs høyesterett fastslo dette i den omstridte Citizens United-dommen i 2010.
Kilde: USAs føderale valgkomité
Det forteller mye om tillitsforholdet mellom de to milliardærene.
Det er nemlig ikke lov for en politiker å kommunisere direkte med en super-PAC, selv om det er lov for Elon Musk å tale på Trumps arrangementer, slik han blant annet gjorde i Madison Square Garden 27. oktober.
– Det er forbudt for en super-PAC å koordinere en valgkamp med en kandidat. Men Trump vet at denne gruppen handler på hans vegne, og han stoler på dem, mener Bryner.
Rundet én milliard
Musk, som tidligere har donert penger både til Demokratene og Republikanerne, gikk i sommer «all-in» på laget til Trump.
Siden juni har han ifølge OpenSecrets pøst inn nesten 1,3 milliarder norske kroner i America PAC. Frem til september var Musk den eneste som donerte penger til denne PAC-en.
America PAC har så langt brukt 1,5 milliarder norske kroner. Av dette er 800 millioner kroner brukt på å støtte Republikanere, mens 700 er brukt på å angripe Demokratene.
I tillegg hjelper Musk gjennom nettstedet X, som han eier. Han bruker denne plattformen til å blant annet spre konspirasjonsteorier og løgner, gjerne gjemt bak det han kaller humor.
Musk har også lovet å dele ut én million dollar hver dag (Mer om det her).
Kamala Harris har også en av verdens rikeste på sitt lag: Venninnen Laurene Powell Jobs.
Enken til Steve Jobs eier det politiske magasinet The Atlantic og ønsker derfor ikke å donere store summer til én kandidat.
Hun har i stedet oppfordret andre pengesterke mennesker i sin omgangskrets til å gi penger til Harris.
Ett spørsmål står sentralt:
Hva forventer USAs rikeste å få i retur når de bruker store ressurser på å få bestemte politikere valgt?
– Først og fremst at de tar telefonen når de ringer, konstaterer Sarah Bryner.
Trumps løfte
Elon Musk kan ikke uten videre be Donald Trump om å fremme et lovforslag som er økonomisk gunstig for Musk-bedrifter som Tesla, X eller SpaceX.
– Det vil være korrupsjon, konstaterer Bryner.
Hva kan enkeltpersoner gi?
Amerikanske velgere kan støtte politikere økonomisk på to måter: Enten ved å donere direkte til en enkeltpolitiker eller ved å gi til en PAC (se første faktaboks).
– Kamala Harris eller Donald Trump kan ta imot 3300 dollar fra en person i primærvalget og 3300 dollar i presidentvalget. Så 6600 dollar totalt. Det er mye for et vanlig menneske, men ikke mye i den store sammenhengen, forteller Sarah Bryner i OpenSecrets til TV 2.
Det er imidlertid ikke uvanlig at pengedonorer belønnes med ambassadørjobber og lignende.
Daværende president Barack Obama nominerte for eksempel George Tsunis til ambassadørjobben i Norge i 2014, etter at Tsunis hadde donert 1,3 millioner dollar under valgkampen.
Tsunis var åpenbart ikke kompetent, noe høringen i Senatet avdekket. Han trakk seg etter at han omtalte Frp som et hatefullt parti som den norske regjeringen hadde tatt avstand fra – mens Frp satt i regjeringen.
Trump har lovet å utnevne Musk til sjef for en føderal effektivitetskomité, som Musk vil bruke til å fjerne reguleringer han ikke liker.
«Trenger ingen lønn, ingen tittel eller anerkjennelse», kommenterte Musk.
Ettersom selskapene hans har kontrakter for mange millioner dollar med myndighetene, kan det det ligge mye penger i å fjerne for eksempel forbruker- og miljøhensyn fra reguleringer, skriver Reuters.
– En uheldig kobling
Forfatter og avisspaltist Jan Arild Snoen, som er aktuell med boken «Trump og fascismen», er ikke i tvil om hva Elon Musk ønsker å oppnå ved å støtte Trump:
– Han har åpenbart ambisjoner om å påvirke politikken i USA, for eksempel via en rolle i Trumps administrasjon. Dersom Musk kjøper seg en posisjon som hjelper han med å tjene penger, så er det opplagt en uheldig kobling.
Hvor mye pengene faktisk har å si for valgkampen, er Snoen litt mer usikker på. Både det demokratiske og republikanske partiet har mer enn nok penger til å drive valgkamp fra før, mener han.
– Den viktigste betenkeligheten med disse pengene er at en del av det har som hensikt å påvirke politikken. Det er veldig sjelden at det påvirker posisjoner, sier forfatteren.
Han trekker frem at Trump vant valget mot Hillary Clinton i 2016, til tross for at han brukte om lag halvparten så mye penger på valgkampen.
– 200 millioner kroner fra eller til har lite å si på styrkeforholdet mellom kandidatene. Men det er klart at det er mye penger, sier Snoen.
En annen kultur
– Det at det brukes så mye penger på valgkamp – hva sier det om demokratiet i USA?
– Det sier for det første at det er lovlig, og at det finnes en kultur for det, svarer forfatteren.
I Norge ville det ha blitt sett på som et utilbørlig forsøk på valgpåvirkning dersom man var i nærheten av de samme summene, mener han.
– Men i USA blir det sett på som en del av ytringsfriheten og demokratiet, ikke minst gjennom en rekke dommer som har slått fast at dette skal være lov, sier Snoen.
Flere har imidlertid påpekt at det kan være ulovlig at Musk lovet penger til dem som registrerte seg til å stemme republikansk i vippestatene.
Det at det totale beløpet på valgkampene er så høyt i år, tror forfatteren er en indikasjon på at valget blir oppfattet som spesielt viktig for mange.
– Både ideologisk, men også for næringer som påvirkes av valget, legger forfatteren til.
English (US)