Dømt for grov hvitvasking: Denne fakturaen er bare juks

Mannen i 70-årene ble av Buskerud tingrett dømt for grov økonomisk utroskap av rundt åtte millioner kroner. Han ble også dømt for grov hvitvasking av rundt 1,2 millioner kroner og for grov regnskapsovertredelse.

Han har innrømmet forholdene, men mener straffen er alt for streng.

Her er fire av fakturaene mannen solgte til bygg og anleggsbransjen. Det er fakturaer for blant annet malerarbeider og pussearbeider. Det spesielle er at ingen av disse tjenestene ble utført.

– Hva er egentlig hensikten med slike fakturaer?

– Fakturaene kan dekke over ulovlige uttak og annen kriminalitet i et selskap. Tjenesten går ut på at man skaffer den dokumentasjonen som trengs for at dette skal se lovlig ut, sier Petter Nordeng, fungerende assisterende sjef for Økokrim.

Firmaene som kjøper disse fakturaene kan bruke dem i sine regnskaper slik at det ser ut som om de har langt høyere utgifter enn de egentlig har.

Da kan de dekke over bruk av svart, billig arbeidskraft og betale mindre skatt.

Slik fungerte fakturafabrikken

Fakturafabrikken ble drevet ved at mannen, etter avtaler med firmaer i bygg- og anleggsbransjen, sendte dem regninger for tjenester som aldri ble utført.

Gjennom to ulike selskaper utstede mannen de falske fakturaene.

På fakturaen skrev domfelte en avtalt tekst, for eksempel «malerarbeid». Den som fikk fakturaen betalte så fakturabeløpet til mannens selskap. Han overførte deretter som regel beløpet fra selskapets konto til sin egen konto, eller tok det ut kontant.

Deretter betalte han 80 prosent av beløpet tilbake til «kunden», ti prosent til en kontaktperson og selv tok han de siste ti prosentene.

Til sammen ble han altså dømt for utroskap og hvitvasking for vel åtte millioner kroner.

– Straffen er for streng

Mannen som solgte de falske fakturaene, har innrømmet at han har gjort det han er dømt for.

– Han har erkjent alle straffbare forhold. Det er ikke noen tvil om faktum i denne saken, sier domfeltes advokat, Petter Mandt.

Han mener dommen på to år og fem måneders fengsel er for streng, og at mannen ikke burde straffes like strengt som ved saker der lovlige virksomheter blir tappet for penger.

– Vi mener at straffen er for streng fordi han var tiltalt for utroskap. I denne utroskapen var det ikke noe økonomisk tap for det selskapet som utroskapen var gjort mot, sier Mandt.

Borgarting lagmannsrett var ikke enig, og forkastet mannens anke. De begrunnet dette slik:

«Etter lagmannsrettens syn er denne formen for økonomisk kriminalitet ikke mindre straffverdig enn å tappe et selskap for penger. I begge situasjonene pågår det virksomhet som klart strider mot selskapets interesser og som er svært samfunnsskadelig.»

– Dommen viser at det å «sluse» penger gjennom et aksjeselskap ved å lage fiktive fakturaer, skal straffes like strengt som når en ellers lovlig virksomhet «tappes» for penger, sier Nordeng.

Han mener dommen gir en viktig avklaring.

– Det blir på en måte som man sier at det er like alvorlig om man stjeler fra en tyv, som om man tar pengene fra et selskap som er en lovlig virksomhet.

Den dømte mannen anket dommen til Borgarting lagmannsrett som forkastet anken. Han anket videre til Høyesterett, som nå har avvist saken.

Proffe aktører bekymrer

Økokrim sier at denne typen kriminalitet er vanskelig å oppdage fordi det blir brukt lovlige selskapsformer og regler til å skjule hva som foregår.

– Vi er bekymret fordi vi ser at dette har begynt å bli profesjonalisert, sier Nordeng.

Han forteller at de ser flere slike eksempler på salg av falske fakturaer som brukes til å kamuflere utbyttet av straffbare handlinger. De ser også at kriminaliteten settes i system.

– Vi er svært bekymret for både utbredelsen og økningen fordi, hvitvasking er selve motoren til kriminaliteten.