Dobling i antall unge menn fra Ukraina til Norge: – En gylden mulighet

Maxim Chizhevsky og kjæresten Katarina Triukhan står utenfor ankomstsenteret for flyktninger i Råde.

De har vært i Norge i litt under én uke etter å ha flyktet fra Ukraina.

Begge er 22 år gamle og har ventet på denne muligheten til å reise ut siden krigen startet.

De ble kjærester samme år som krigen brøt ut, og Katarina valgte å ikke flykte uten Maxim. Først nå, når grensene også er åpnet for unge, ukrainske menn, kunne de reise sammen.

– Hun har aldri vært utenlands alene uten meg, forteller Maxim Chizhevsky.

Og de er ikke alene om å flykte.

Doblet siden august

Etter at Ukraina åpnet for menn mellom 18 og 22 år til å forlate landet, har det strømmet på med ungeukrainske menn over landegrensene

I september kom 631 unge ukrainske menn mellom 18 og 22 år til Norge for å søke om beskyttelse.

I oktober steg antallet med nesten 50 prosent, til 928.

Fra januar til august, like før regelendringen, kom rundt 45.300 ukrainske menn mellom 18 og 22 år til Polen.

I løpet av de to neste månedene mer enn doblet tallet seg til 98.000, noe som tilsvarer rundt 1600 per dag, melder The Telegraph.

– Situasjonen i Ukraina er hard for alle. Etter tre år med angrep fra Russland er vi slitne, og dette er en gylden mulighet for oss, sier Katarina Triukhan.

Handler ikke om å unngå militærtjeneste

Oleksandra Deineko er forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning ved Oslo Met, og Institutt for forsvarsstudie. Hun synes ikke det er overraskende at flere unge ukrainske menn kommer til Norge.

Hun understreker at trenden må forstås i lys av både krigssituasjonen og endringer i Ukrainas lovgivning.

Ifølge Deineko hadde mange foreldre allerede før regelendringen sendt sønnene sine ut av landet for å unngå at de ble registrert i det militære systemet.

På spørsmål om hva hun tenker om at disse mennene blir omtalt som desertører, sier hun at det er en overdrivelse

Hun mener at myndighetene i Ukraina har god kontroll over hvem som forlater landet og at de er registrert i et militært register.

– Denne gruppen kan ikke bli innkalt til Hæren før de fyller 25 år. Det vil si at når de fyller 25, kan de få en innkalling og må reise tilbake til Ukraina, forklarer Deineko.

Hun mener det ikke svekker forsvarsvenen akkurat nå.

– Så dette svekker ikke forsvarsevnen til Ukraina, tror du?

– Det svekker ikke forsvarsevnen akkurat nå, men det svekker Ukrainas motstandskraft på sikt. Fordi disse unge var tidligere sysselsatt i Ukraina, så nå blir det mangel på arbeidskraft.

Hun påpeker at det også kan bli en følelse av urettferdighet når noen menn kjemper ved fronten hver dag, mens andre får reise ut av landet.

Noe som skaper stor intern diskusjon i Ukraina.

Ønsker ikke ta imot stridsdyktige menn

Frp-politiker Erlend Wiborg retter en tydelig oppfordring til regjeringen om å stramme kraftig inn i flyktningpolitikken.

– Nå må bremsene på. Man kan ikke fortsette å ta imot så mange flyktninger som man har gjort gjennom mange år. Vi må ta imot færre, sier Wiborg.

Wiborg mener det burde kuttes i ytelser og å stoppe flyktninger fra andre deler av verden mens krigen i Ukraina pågår.

– I tillegg bør vi slutte å gi kollektiv beskyttelse til unge, friske ukrainske menn i stridsdyktig alder. De bør heller være med å beskytte landet sitt.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) svarer at det per nå er ingen diskusjon om å gjøre endringer.

Ventetiden kan gå opp

I statsbudsjettet anslår regjeringen at det kommer 10.000 flyktninger fra Ukraina i 2026.

Før helgen kom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) med en anmodning til kommunene om å bosette 13.000 flyktninger neste år.

Ministeren erkjenner at anslaget kan ryke, og at det er usikkerhet rundt tallene.

– Kommunene står i en krevende situasjon og har bosatt mange, gjort en imponerende jobb – og nå er det krevende å bosette dem. Så ventetiden i mottak kan gå opp, sier Stenseng.

Langt høyere tall – fire av fem er Ukrainere

Kapasiteten på Nasjonalt ankomstsenter i Råde er foreløpig ikke sprengt. Det forteller mottaksleder Britt Scharffenberg.

Senteret har nå rundt 600 beboere, hvor 80–85 prosent er ukrainere, og kapasiteten er cirka 830 senger.

– Forskjellen fra tidligere er at det kommer flere unge ukrainske søkere. Og med unge mener jeg unge voksne mellom 18 og 22, sier mottaksleder på Nasjonal ankomstsenter, Britt Scharffenberg.

Hun forteller at arbeidshverdagen ikke er vesentlig annerledes, men at de har økt aktivitetsnivået for å møte behovene til de yngre beboerne.

– Vi har kanskje litt høyere grad av aktiviteter for beboerne, ettersom det er flere unge mennesker som kanskje har litt høyere grad av rastløshet i seg, sier hun.