DN vant igjen – forbud mot offentlig gjengivelse av arvestrid opphevet for andre gang

Rettsavgjørelser er som kjent i utgangspunktet helt offentlige, men i domstolloven er det enkelte særregler som forbyr gjengivelse av partenes navn. En av disse er domstolloven § 130, som sier at «i saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, kan rettsavgjørelser bare gjengis offentlig i anonymisert form».

Denne bestemmelsen var bakgrunnen for at Borgarting lagmannsrett i sommer, i en skiftetvist mellom avdødes barn og deres gjenlevende stemor, påførte avgjørelsen påbudet «kan bare gjengis offentlig i anonymisert form».

Ba om omgjøring

Dagens Næringsliv er imidlertid interessert i denne tvisten. Avdøde er en tidligere gründer og investor, som etterlot seg verdier for mellom 30 og 35 millioner kroner. Avisen ba derfor lagmannsretten om å fjerne forbudet mot å omtale de involvertes navn. Dette avslo Borgarting, under henvisning til den særs klare ordlyden i loven. Lagmannsretten skrev:

«Loven må forstås slik at lovgiver har ansett anonymisering som nødvendig i visse typer saker, herunder saker etter ekteskapsloven. Det er ikke i loven eller i forarbeidene gjort noen avgrensninger mot type krav eller saker etter ekteskapsloven som åpner for at lagmannsretten kan beslutte at avgjørelsen kan tillates gjengitt offentlig uten anonymisering.»

DN anket til Høyesterett, som i september opphevet lagmannsrettens avgjørelse. Begrunnelsen var at man etter Høyesteretts syn må drøfte forholdet til ytringsfriheten i EMK artikkel 10 – også i de tilfellene der loven isolert sett ikke åpner for unntak. Ankeutvalget viste til at pålegget om anonymisering er et inngrep i ytringsfriheten, som legger begrensninger på DNs dekning av dommen.

Etter opphevelsen behandlet lagmannsretten saken på nytt, denne gangen med en drøftelse av forholdet til EMK artikkel 10. Uten at det gjorde noe fra eller til – resultatet ble det samme. Borgarting mente forbudet ikke var et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten.

Mindre vern etter død

DN anket avgjørelsen nok en gang, og nå har Høyesteretts ankeutvalg atter en gang opphevet Borgartings beslutning. Høyesterett er ikke enig med lagmannsretten i at påbudet om anonymisering er et forholdsmessig inngrep i DNs ytringsfrihet.

Ankeutvalget legger vekt på at den aktuelle bestemmelsen i domstolloven primært skal beskytte parter som er i live, og at behovet for vern mot offentlighet reduseres etter at man er død. Utvalget skriver videre:

«Som nevnt har tingrettens avgjørelse i samme sak allerede vært omtalt i pressen, uten at det da gjaldt noe påbud om anonymisering. Et påbud om fullstendig anonymisering gjør det dermed vanskelig for pressen å gi en dekkende omtale av at de personene som ikke vant frem i tingretten, gjorde det i lagmannsretten. Dette peker også lagmannsretten på. I motsetning til lagmannsretten mener imidlertid ankeutvalget at dette ikke er konsekvenser uten «nevneverdig betydning» for pressens evne til å ivareta sin samfunnsfunksjon. Det ligger i kjernen av pressens oppgave å belyse aktuelle samfunnsspørsmål gjennom omtale av aktuelle saker. Det må gjelde selv om avisens formål med omtalen etter det opplyste er å sette søkelyset mer generelt på konflikter knyttet til livs- og dødsdisposisjoner mellom familiemedlemmer til formuende personer.»

Den underliggende tvisten endte for øvrig med at avdødes livsarvinger fikk medhold i at farens betydelige verdioverføringer til deres stemor var ugyldige, som følge av farens kognitive svikt. Stemoren anket til Høyesterett, som i høst nektet anken fremmet.

Ankeutvalgets siste kjennelse finner du her.