«Vurdere en delvis veksling mot annen næringsbeskatning.»
Det er den kryptiske formuleringen Høyres programkomité nå bruker for å forklare hvordan et framtidig kutt i formuesskatten skal finansieres.
Mandag legger programkomiteen fram sitt førsteutkast til partiprogram for neste stortingsperiode. Der vil et av de viktigste valgløftene fra inneværende periode stå fast: Høyre vil fjerne formuesskatten helt på såkalt arbeidende kapital – det vil si aksjer og driftsmidler.
Men inn i programmet kommer altså en nyansering:
– Vi er nødt til å se på noen vekslinger innenfor skattesystemet, sier programkomiteens leder, Henrik Asheim, til TV 2.
Vil øke CO2-avgiften
Med veksling mener programkomiteen at kutt ett sted kan gjøre det nødvendig å øke inntektene et annet sted for å kompensere.
Med andre ord: For å få råd til å kutte i formuesskatten vil Høyre sette andre skatter og avgifter opp.
– Det skal i sum bli lavere skatt, lover Asheim.
– Men det er klart at vi også må se på hvilke prinsipper vi skal legge til grunn.
Han trekker fram to eksempler på «vekslinger» som kan bli aktuelle:
Høyre har allerede gått inn for å øke CO2-avgiften gradvis til 2000 kroner per tonn i 2030. Det kommer til å bli stående i det nye programforslaget og vil gi staten nye inntekter som kan brukes til å veie opp for noe av kuttet i formuesskatt.
En annen mulighet er å justere skatten på næringseiendom.
I en bok som ble gitt ut i fjor, åpnet partileder Erna Solberg dessuten for å øke selskapsskatten fra dagens nivå på 22 prosent til 24 prosent i bytte mot redusert formuesskatt.
TV 2 får bekreftet at også denne muligheten ligger på bordet.
– Dette låser vi ikke i programmet, sier Asheim.
– Men en delvis skatteveksling må ha noen prinsipper i bunn, og skatt på klimautslipp og skatt på et faktisk overskudd er bedre enn skatt på eierskap som man betaler uavhengig av om man tjener penger.
Lover kutt i totalen
I forrige uke kom Arbeiderpartiet med en skattegaranti foran stortingsvalget: Samlede skatter og avgifter på norske privatpersoner og bedrifter skal holdes på samme nivå som i dag.
– Det tror jeg vi ganske lett kan matche, og overgå, sier Asheim.
– Det Ap egentlig gjør, er jo å garantere varig økte skatter. De har økt skattene med nesten 40 milliarder kroner siden de kom i regjering. Vi kommer til å love å redusere skattene, både for bedrifter og for vanlige folk, for det er rom for det.
Flere skatteløfter fra Høyre:
I forslaget til partiprogram for stortingsperioden 2025-2029 går Høyres programkomité også inn for å:
fjerne den økte arbeidsgiveravgiften på lønninger over 850.000 kroner
gjeninnføre ordningen med skattefri fordel på ansattes aksjekjøp
utvide opsjonsskatteordningen til om lag svensk nivå
avlyse Støre-regjeringens forslag til innstramming i utflytterskatten, den såkalte exit-skatten
– Så med Høyre regjering så blir det totalt sett mindre skatter og avgifter?
– Ja, med Høyre i regjering så blir det et lavere skattetrykk både for bedriftene og for folk.
Millionkutt for de aller rikeste
Tidligere i år ba SVs finanstopp Kari Elisabeth Kaski Finansdepartementet om å regne på hva fjerning av formuesskatten på aksjer og driftsmidler ville føre til.
Svaret hun fikk tilbake, vakte oppsikt:
Ifølge Finansdepartementet vil formuesskatten gi staten inntekter på rundt 34,5 milliarder kroner i år. Fjerner man formuesskatten på aksjer og driftsmidler, vil det utgjøre et kutt på 21,5 milliarder.
Det meste av kuttet vil gå til de aller rikeste i Norge:
Den ene prosenten med mest formue (rundt 45.700 personer) vil i snitt få skattelette på 400.000 kroner hver. Det blir 17,4 milliarder til sammen.
De 0,05 prosent rikeste, det vil si de med over 150 millioner kroner i formue, vil i snitt få skattelette på 4,1 millioner kroner hver. Det blir nesten 10 milliarder kroner til sammen.
– Trenger de det?
– Jeg tror ikke de trenger de pengene som sådan, sier Asheim.
– Men dette handler ikke først og fremst om kroner og øre for den enkelte person. Det handler om å ha et skattesystem som gjør at det lønner seg og er mulig å skape og drive arbeidsplasser og bedrifter i hele Norge.
Lover kutt i lakseskatten
Et annet spørsmål er hva Høyre vil gjøre med den omstridte lakseskatten, eller mer presist, grunnrenteskatten på havbruk.
Den skal ned, lover Mari Holm Lønseth, som er nestleder i programkomiteen.
– Skatten er for høy, og den er altfor byråkratisk, sier hun.
– Så vi har hele tiden vært tydelige på at den må ha en annen innretning enn med dagens regjering, og at det var veldig uforutsigbart da den å bli innført.
Nøyaktig hvordan Høyre ser for seg at skatten skal endres, vil hun likevel ikke avsløre nå.